Bakgrunn
Feda er et tettsted (og en bygd) i Kvinesdal kommune, ved Fedafjorden sørøst for Flekkefjord by. Sognet utgjorde tidligere en egen kommune før denne igjen ble innlemmet i Kvinesdal i 1962. Kirke på Feda (gnr. 10) er omtalt («Fettu kirkiu») i 1362. Seksti år eldre er en anbefaling sendt til erkebiskopen av York vedrørende Viljalm av Kilnsea, som sies å ha fungert som sogneprest i St. Nikolas’ kirke på Feda. Kirken var altså viet til Nikolas av Myra.
Kirkestedet er på en liten odde på østbredden av Fedaelva der denne renner ut i fjorden. På generelt grunnlag antas det at middelalderkirken var en stavkirke. Ny kirke i tømmer ble oppført i 1593. Denne hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, og ble stående til 1800, da den ifølge beskrivelsen skal ha vært brøstfeldig. Dagens kirke ble oppført i 1800–1802 ved byggmester Axel Lohne, og det antas at den er oppført på den gamle tuften. Beskrivelsen av kirken fra 1593 tyder på at det var en langkirke, så grunnmuren måtte formodentlig utvides. Kirken ble innviet i 1802, men takrytteren kom til først i 1820, og det har naturligvis vært utført endel arbeider på kirken etter den tid.
Kirkebygg
Feda kirke er en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 240 sitteplasser. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, og nevnte takrytter er ved inngangen i nordvest. Det er kor i den rett avsluttede sørøstre korsarmen, tilsynelatende med sakristier bakom. Den hvitmalte kirken har stående panel utvendig.
Interiør og inventar
Innvendig er laftetømmeret umalt (etter avdekking i 1989–92), men de søylebårne galleriene ved inngangen og tverrarmene er blåmalt, i likhet med kirkebenkene. Interiøret fremstår i enkel empire. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv.
Altertavlen har et kors snarere enn et bilde. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Den er ifølge kirkeleksikonet fra rundt 1850. Om døpefonten foreligger ingen opplysninger utover at den er av tre. Kirken sies å ha to klokker, og orgelet på galleriet i nordvest er ifølge orgelregisteret bygget av firmaet J.H. Jørgensen i 1979.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørøstover fra kirken, i forlengelsen av kirkens lengdeakse. Den ser ut til å være relativt full. Inne på kirkegården er en gravhaug fra vikingtiden.
Kilder og videre lesning:
- Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 66–67
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 91–92
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 454
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- «Kirkegodset i Feda», i Ånen Årli: Feda: Gards- og slektshistorie (1980), s. 11–12