Vinje kirke

Bakgrunn
Vinjeøra i Hemne (fra 2020: Heim) antas å ha hatt kirke siden middelalderen, og den var viet til Andreas, skjønt eldste kjente omtale («Sancti Andreæ kircke wdi Hemne») er fra 1589, mens sognet («Viniar sokn») er omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432–34). Fra middelalderkirken er bevart et krusifiks fra første fjerdedel av 1100-tallet.

Etter reformasjonen var Vinje anneks til Hemne. Det ble sagt at kirken «saa gandske forraadnet war», og i 1675 ble den revet, og en laftet langkirke ble oppført samme sted. Denne ble i 1773 omtalt av Gerhard Schøning som «en maadelig Træe-Bygning, med et temmelig høit Spir, samt en smuk Alter-Tavle». Kirken stod til nedfalls i 1819, og dagens kirke ble oppført på samme kirkegård. Det foreligger motstridende opplysninger om innvielsesår. Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren sier 1821, mens Kirkesøk opererer med 1820 og kirkeleksikonet med 1824. Kirkesøk krediterer en P. Konstum som arkitekt (byggmester?) for kirken.

Kirkebygg
Vinje kirke er en laftet åttekantkirke med sentraltårn (takrytter). Åttekantformen er litt uttrukket i øst/vest-retning, og kirken har sakristitilbygg i øst og våpenhus i vest. Den har stående panel utvendig, mens det flattelgjede laftetømmeret er bart (men malt) innvendig. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 150. Ifølge Hemneportalen gjelder dette nede i kirkerommet, mens galleriet har ytterligere femti plasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det søylebåret galleri langs de fem vestligste veggene. Koret er i åttekantdelen. Altertavlen, prekestolen og døpefonten (alle i mer eller mindre barokk stil) er overført fra gamlekirken. Hemneportalen daterer førstnevnte til 1712, men bildene er trolig nyere. Den som har besøkt noen kirker, vil trolig gjenkjenne getsemanebildet i øvre etasje, som åpenbart er en kopi. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Norsk orgelregister daterer det tentativt til 1967.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på vestre del av kirkegården. Fra den er det utsikt utover Vinjefjorden. Nordøst for kirken står et par småbygg, muligens bårehus og redskapshus. Sør for selve kirkegården er en minnelund for sovjetiske krigsofre. Graver er flyttet hit fra forskjellige steder i Trøndelag, ifølge en minnestein.

Kilder og videre lesning:

• Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 17–18
• Lokalhistoriewiki
• Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 255
• Wikipedia
• Hemneportalen
• Kirkesøk
• Riksantikvarens Kulturminnesøk
• Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden