Bakgrunn
Vestvik kirkested på Framverran er fra middelalderen. Dagens kirke er den tredje kjente — eller for så vidt andre; tidligere var kirkestedet ca. 90 meter lenger sørvest. Det dreier seg uansett om gården Vestvik (gnr. 52).
«Wisuick kiercke» er omtalt i Olav Engelbrektssons jordebok (1533). Lite synes kjent om denne kirkens beskaffenhet, men på generelt grunnlag kan vi vel anta at det dreide seg om en stavkirke. I 1823–24 ble det oppført en langkirke av tre (vigslet i 1825, ifølge Lokalhistoriewiki). Leirgrunnen skapte imidlertid så store setningsproblemer at det allerede i 1904 ble gitt tillatelse til å «nedtage og ombygge den paa en ny tomt i nærheden af det gamle kirkested». Dette er grunnen til at kirken i dag står et lite stykke nordøst for kirkegården, som er det gamle kirkestedet.
Kirkebygg
Dagens kirke skal være oppført med utangspunkt i kirken fra 1823, uten at det synes klart hvilke endringer som eventuelt er gjort. Det er heller ikke kjent hvem som tegnet kirken, men det kan ha vært den daværende kirkeeieren, Jon Rostad, og Kirkesøk krediterer også Ole Røising, åpenbart for gjenoppførelsen. Kirken ble vigslet i november 1905. Det dreier seg om en langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk) 275 sitteplasser.
Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Prekestolen står til høyre for korbuen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Ifølge tradisjonen skal stolen være gitt av Peder Ellefsen Woldseth i 1759. Ved nybyggingen på 1800-tallet fikk kirken ny prekestol, men den gamle skal ha blitt tatt i bruk mot slutten av århundret. Døpefonten er på alder med kirken og har giverens navn påmalt samt henvisninger til Matt 28, 19 og Mark 10, 14.
Altertavlen ble overført i 1905, men det synes ikke kjent hvor gammel den er, eller hvem som har laget den, skjønt den har barokke trekk. Bildet på predellaen viser nattverden. Over det var tidligere et korsfestelsesbilde malt av Erik Valne, men det ble i 1930-årene byttet ut med et himmelfartsbilde som ble funnet bakom dette. I feltet over dette igjen er et gudsøye. Korsfestelsesbildet henger ved siden av prekestolen. Det ser ut som om nisjene til side for himmelfartbildet har inneholdt noe mer en gang i tiden. Tavlen ble restaurert av Ola Seter i 1953.
Før flyttingen hadde kirken fra 1863 et orgel som ble bygget til Bakke kirke i Trondheim i 1768, med tilhørende prospekt. Prospektet er beholdt, men innholdet er endret. I 1903 kom et orgel bygget av Adolf Fosnæs, og dette ble i 1959 byttet ut med et Jørgensen-orgel. Orgelet har nok blitt utvidet endel, for en rad med piper rager opp bak prospektet og bryter idyllen noe, men det fremgår av et eldre bilde at Fosnæs-orgelet var av mer beskjedent omfang. De to klokkene er på alder med kirken og har giverens navn inngravert.
Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården er som sagt tundt 90 meter sørvest for kirken. Siden har det også blitt etablert kirkegård rett sør for kirken. Disse fremstår som to adskilte, inngjerdede områder som nesten tangerer hverandre i hjørnet. Et hus nordøst for kirken er formodentlig kirkestuen.
Kilder og videre lesning:
- Lokalhistoriewiki
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 224
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 117–118
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag (Omtalt som Verran kirke)