Værnes kirke

Værnes kirke
Foto: Mariane Høstmark Tveter, fra Kulturminnebilder.no

Bakgrunn, kirkebygg
Stjørdals hovedkirke har siden middelalderen vært på Værnes, på prestegårdens (gnr. 108) grunn. Eldste omtale («Sighwalðr Jonsson prester a Varnese») er fra 1391 og gjelder presten. Det antas imidlertid at byggingen av kirken tok til rundt 1100 eller kanskje til og med like før. Korpartiet skal ha stått ferdig rundt 1140, og skipet med tårn skal ha kommet under tak rundt 1200. På 1200-tallet foregikk flere byggearbeider ved kirken. Tårnet ble forhøyet med et par etasjer, og vinduene i skipet ble utvidet. Det antas at hvelvet i tårnfoten er fra samme anledning (og forskalingen har merkelig nok blitt stående). Det ble oppført et sakristi på nordsiden av koret i 1506–07 (datering basert på treverket i taket). Kirken er Trøndelags største bygdekirke, og er for en stor del bevart intakt fra middelalderen. Den var i sin tid fylkeskirke. På storgården Værnes var det tingsted for Stjordølafylke.

Værnes kirke er altså en langkirke i stein. Den har et forholdsvis høyt vesttårn, og koret i øst er rett avsluttet. Nevnte sakristi nord for koret har møneretning vinkerett på korets (og skipets) møneretning. Kirken — ikke minst tårnet — overlevde så vidt andre verdenskrig. Tårnet er godt synlig på lang avstand, og det var frykt for at det kunne bli brukt som peilemerke. Kirken ble malt i kamuflasjefarge, men fikk tilbake hvitfargen etter krigen. For øvrig er kirken særlig kjent for sine takstoler (av tømmer felt i 1140/1141). Det dreier seg både om utformingen av dem, som er teknisk og estetisk imponerende, og om utskårne masker på stikkbjelkene (39 av 40 er bevart). Skipet har sørportal som hovedinngang og dessuten en smal nordportal samt en vestportal mot tårnet (som imidlertid ikke selv har vestportal). Koret har en portal i sør. Skipets nordportal og korets sørportal har interessante steinfigurer. Koret har vinduer på sør-, øst- og nordveggen, hvilket ikke er uvanlig i Trøndelag. Skipet har vinduer på begge langvegger. Et tilbygg på sørsiden er fra 1983 og dekker over et tidligere våpenhus i tre.

Interiør og inventar
Med sine åpne takstoler er kirkerommet høyt og imponerende, og takspennet er 11 meter i bredden. Den som vil studere maskene i detalj, bør ha med seg kikkert. Under takstolene er det malt draperier på veggene. Disse er fra en tid (1700-tallet?) da skipet fikk flat himling som skjulte takstolene. Dette er siden fjernet. Av middelalderrester på veggene ellers er innvielseskors (egentlig tolv, men flere er tildekket av en rekke kalklag) samt runeinnskrifter på korveggen. Korbuen var opprinnelig smalere, men ble på 1600-tallet utvidet til hele korets bredde. På hver side i skipet er nisjer til sidealtre. Baldakinene som stod her, er fjernet, men på mariaalteret i nord er en liten statue (kopi) av Margareta, Stjørdals skytshelgen. Alteret på sørsiden var viet til Olav den hellige.

Hovedalteret skal være opprinnelig, men ble muligens utvidet på 1600-tallet da kirken fikk ny altertavle. Den barokke tavlen er fra 1639. Det er en stor og imponerende tavle med mange figurer og detaljer. Tablåene langs midtaksen viser nattverden, Getsemane, korsfestelsen, nedtagelsen fra korset, oppstandelsen, Guds navn og himmelfarten. Tavlen har også en rekke andre figurer, og detaljene er gjennomgått i en bok om kirken. Teksten under bildet lyder: «Kommer til mig» (Matt. 11, 28), og det finnes også et par andre bibelhenvisninger.

Prekestolen er fra 1623 og baldakinen fra omkring 1650. På samme tidspunkt fikk stolen påmalt evangelistbilder, og den bærer Kristian IVs monogram.

Enda mer påfallende er Værnesstolen, en lukket kirkestol for generalløytnant Georg Christian von Schultz med familie, som står langs nordveggen og har egen inngang utenfra. Den er muligens skåret av Marcus Nielsen Gram.

Døpefonten er i gammel stil, men er utført i 1900 av Peder Estensen Værnes og Lorents Noteng ved Nidarosdomens steinhuggerverksted. Golgatabildet over korbuen skal ha blitt hengt opp i 1667, men antas å være eldre. Avdekkede rester av kalkmalerier er fra tiden omkring reformasjonen. Ifølge orgelregisteret har kirken et Torkildsen-orgel (15/II + P) fra 1965.

Langt flere detaljer kunne ha vært nevnt, men interesserte henvises til litteraturen. Det er for øvrig mulig å besøke kirken om sommeren.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården, som er sør for Kirkevegen, like øst for Værnes lufthavn og omtrent en kilometer sørøst for Stjørdalshalsen. Den tidligere stallbygningen øst på kirkegården er i dag menighetshus. Prestegården ligger på sørsiden av Prestmovegen, som fortsettelsen av Kirkevegen heter. Den er i dag musem.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden