Bakgrunn, bygningshistorie
Vår Frue kirke i Trondheim er ved siden av Nidarosdomen byens eneste gjenværende middelalderkirke — av opprinnelig rundt femten. Kirken antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet, men dateringen virker usikker, og den feiret offisielt 800-årsjubileum i 2007. Før jubileet hadde byen et spleiselag for å sette kirken i stand til festen. Den er et kjært innslag i bybildet i Trondheim, og den skiller seg fra mange kirker ved at den er en åpen kirke, takket være et prosjekt i samarbeid med Kirkens bymisjon og mange frivillige.
Vi har å gjøre med en langkirke i stein med vesttårn. Den het opprinnelig Mariakirken, men har siden 1400-tallet vært omtalt som Vår Frue kirke. Den har naturlig nok sett sin andel av branner, restaureringer og ombygginger. For eksempel ble kirken (i likhet med 90 % av byens bebyggelse) ødelagt i den store bybrannen i 1651, da bare murene stod tilbake. Likevel ble noe av inventaret reddet ut av påpasselige personer, og etterpå strømmet det inn gaver som gjorde at man kunne bygge opp igjen og innrede kirken. Dessverre brant kirken igjen i 1681 og 1708.
Opprinnelig var kirken noe kortere: fra koret og omtrent til der orgelgalleriet begynner, men den ble utvidet vestover, noe årstallet 1686 inne i tårnhallen vitner om. Byggingen av dagens tårn startet i 1739 (et tall som står under kongemonogrammet på utsiden) og pågikk til 1742. Da hadde det flatt tak, men dette ble endret i 1779, et årstall vi finner på vindfløyen. Nidarosdomen skal ha hatt et lignende spir på samme tid. Kirken har våpenhus i nord og sør, omtrent midt på skipet. De store nygotiske vinduene med teglsteinsinnramming stammer fra en restaurering i 1880-årene, og kalkpussen ble fjernet i 1950-årene.
Interiør og inventar
Mye av det gamle barokk- og rokokkointeriøret ble fjernet ved restaureringen i 1880-årene, ledet av Christian Christie, som også arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen. Dette omfattet blant annet mange forseggjorte veggstoler, galleri og prekestol, og det hele fikk et nygotisk preg. Senere er det gjort endringer i 1906, i 1950-årene og altså til jubileet. Prekestolen fra 1771 (med bekroning fra Domkirkens prekestol fra 1738) kom på plass igjen ved restaureringen i 1950-årene, etter at den en stund hadde vært brukt som lysthus i en privathage.
Altertavlen her skal være Norges største. Den ble snekret av Heinrich Kühnemann til høyalteret i Nidarosdomen i 1744 og kom til Vår Frue i 1837, da stilen var gått noe av moten. Midtfeltet, som viser den korsfestede Kristus med Maria og Johannes, ble malt av Johan Nicolai Scavenius, mens treskurden ble skåret av svenske Jonas Granberg. Rundt tavlen er en rekke figurer: Moses og Aron og fire dyder (Fides, Pietas, Spes og Caritas).
Et praktfullt innslag i kirken er barokkorgelet — eller fasaden til det. Opprinnelig ble det etter diverse viderverdigheter installert et barokkorgel fra Johann Daniel Busch i 1771, finansiert (delvis?) med testamentariske gaver fra byens rike og berømte kjøpann Thomas Angell. I 1922 ble orgelet byttet ut med et nytt orgel fra firmaet W. Sauer, men fasaden er beholdt som dekor. Orgelbyggeren Christian Scheffler restaurerte orgelet til det store jubileet, og det sies nå å være som nytt. Døpefonten sies å være fra 1898 (men kirkeleksikonet hevder underlig nok at den er av tre), mens dåpsfatet skal være fra 1694. Kirken har fem kirkeklokker, og i tårnet er det et elektronisk klokkespill. Under orgelgalleriet har kirken et brosteinsalter (det ligger et brosteinskors foran det) av Bodvar Schjelderup. Mye mer kunne nevnes om inventar og annet. Interesserte henvises til den detaljerte skildringen i Wikipedia.
Kirkegård og omgivelser
Vår Frue kirke hadde en gang kirkegård. Forskjellige reguleringer gjorde at størrelsen varierte, men den ble etterhvert for liten for en sognekirke som omfattet over halvparten av byens befolkning. Fra 1820-tallet av fikk man bruke Domkirkegården. Siste begravelse ved Vår Frue skjedde på 1830-tallet, og i 1884 ble kirkegården nedlagt. I dag benyttes Tilfredshet kirkegård. Gravsøk i Trondheim kan gjøres her.
Sør for kirken står et stort minnesmerke over kjøpmann og legatstifter Hans Nissen med frue.
Annet
Trondheims to middelaldermenigheter er slått sammen. Søndagsgudstjenestene er i Nidarosdomen, mens denne åpne kirken er hverdagskirke.
Det ble utgitt to bøker i forbindelse med jubileet.
Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder fra området rundt kirken.
Kilder og videre lesning:
- Wikipedia
- Helge Solberg (red.): Arkitektur i 1000 år: En arkitekturguide for Trondheim (Trondhjems arkitektforening, 1999), s. 62
- Øystein Ekroll: Vår Frue kirke. Bygningshistorisk oversikt og tilstandsundersøkelse (Trondheim, 1996)
- Trondheim byleksikon
- Steinar Moen: Vår kirke (flyveblad til utdeling i kirken)
- Nidaros domkirke og Vår Frue menighet
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 268
- Kirkesøk
- Østein Ekroll og Rolf Grankvist (red.): Vår Frue kirke: 800 år i byens hjerte (Tapir forlag, 2007)
- Knut Andresen: Fra soknekirke til sentrumskirke. Vår Frue kirke og sokn 1945–2007 (Tapir forlag, 2008)
- Kirkens bymisjon om åpen kirke
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 50–51
- Johan Ernst Brodahl: Vor Frue kirkes altertavler (Trondheim, 1920)