Tydal kirke

Tydal kirke
Foto: Morten Dreier, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirke
Tydal har hatt kirke siden middelalderen, men før dagens kirke ble oppført på Aune, var kirkestedet ved Kirkvoll (gnr. 181), der gården ble gjenryddet etter Svaretedauden tidlig på 1600-tallet. Etter reformasjonen var Tydal anneks til Selbu. Ikke mye synes kjent om kirken på Kirkvoll, men det antas at det dreide seg om en stavkirke, og den skal ha blitt oppført rundt år 1200. Det finnes ikke rare restene etter selve kirken, skjønt et par benkevanger er tatt vare på i våpenhuset i dags kirke, og på gården Kirkvollen finnes en dør som skal skrive seg fra kirken, og en roseamalt fjel er på bygdemuseet. Kirkvollen ser ut til å brukes som overnattingssted i forbindelse med pilegrimsvandringer, og det er satt opp en minnestein på det gamle kirkestedet.

Tydal Y-kirke av Schøning
Kirken tegnet av Gerhard Schøning i 1770-årene. Fra Reise gjennem en del af Norge i de Aar 1773, 1774, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens Bekostning, første bind (Trondheim, 1910), s. 36.

Dagens kirkebygg
Tydal kirke ble oppført i 1690-årene og vigslet i 1696. Dens fremste claim to fame er at den er en av bare ti Y-kirker som er oppført her i landet. Kirken ble oppført av Ole Jonsen Hindrum, som oppførte Y-kirker også i Rennebu og Horg. I 1833–36 ble kirken utvidet og ombygget til langkirke med Ole Pedersen Qvam som byggmester. Det er kor i det som var østre arm i Y-kirken, og denne delen ser ut til å ha opprinnelig takhøyde. Fløyene mot nordvest og sørvest stikker litt utenfor østre del av skipet i dag, men er integrert i dette. Her er taket gjort høyere enn det var i Y-kirken, og skipet er også bredere enn noen av Y-kirkens fløyer, idet det går fra hjørne til hjørne på disse. Kirken har i dag 270 sitteplasser. Det er sakristi bak altertavlen, øst for koret. Skipet har takrytter på mønet i vest, og det er våpenhus vest for dette.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde med korgulvet hevet et lite trinn over skipets gulv. Veggene i Y-kirken ble illustrert med bibelmotiver («billedbibelen») av Jens Sandberg i 1738. Dette ble overmalt i 1847, men de gjenværende illustrasjonene ble avdekket av Sara Rein Horneman i 1912. Tydalsboka gjennomgår motivene i koret som følger: På venstre vegg når man er vendt mot alteret, ses 1) Moses med staven i ørkenen, 2) Moses som slår på klippen med staven, slik at det strømmer vann ut, 3) Moses på berget i samtale med Vårherre. På bakveggen ses 1) Moses som skuer inn i Kanaan, 2) Mikaels kamp med dragen, 3) Samson som bærer byportene. På høyre vegg ses 1) Elias som får mat av ravnene i ødemarken, 2) Natan som overbeviser David om hans synd, 3) Salomo i bønn ved vigslingen av tempelet. Det finnes også enkelte andre bilder eller rester av slike.

Kortaket har vært dekorert i flere omganger og antas å ha vært helt demontert innimellom dette. NIKU har utgitt en egen publikasjon om det. Det mest påfallende i dag er Kristian VIs monogram omgitt av Elefantordenens bånd. Dette er malt av Sandberg.

Både altertavle, prekestol og døpefont antas å være snekret av Marcus Gram, ifølge bygdeboken. Det later til at tavlen ble staffert av Peter Contrafeyer i 1709 og staffert igjen i 1738. Begge disse årstallene er å finne på tavlen, det siste mest synlig. Tavlen ble overmalt (innrammingen oversmurt, ifølge Tydalsboka) i 1847, men er senere restaurert. Det store bildet viser korsfestelsen (antatt malt av Barak Sethssønn Bogarth i 1686), og over dette er et oppstandelsesbilde.

Prekestolen, som dekker litt for illustrasjonene, har evangelistbilder. Kirken har to klokker, den eldste fra 1737, ifølge kirkeleksikonet. Det skal finnes noe gammelt kirkesølv. Kirken har ifølge Norsk orgelregister et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1921.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ligger på nordsiden av fylkesvei 705.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden