Bakgrunn, gammelt kirkested
Sula er en øy eller gruppe av øyer i Norskehavet utenfor selve Frøya, men i Frøya kommune. Stedet skal ha hatt bosetning ihvertfall fra rundt 1200, og her finner vi det som var Frøyas eldste kirkested. Dateringen varierer. Historier.no, som bygger på Frøyabaoka, antyder 1100-tallet (det 12. århundre), mens Wikipedia (ukjent på hvilket grunnlag) nøyer seg med 1400-tallet. Eldste skriftlige vitnesbyrd er i Reformatsen (1589), da Sula var anneks til Dolm. Kirken ble omfattende satt i stand i 1702, men i 1740 ble det gitt tillatelse til å flytte kirken. Dette ble gjennomført først i 1754. Da ble kirken tatt ned og flyttet til selve Frøya, der den ble innviet som Sletten kirke den 4. september 1755. Dette var en langkirke i tre med stående panel utvendig.
Gravplass etter nedleggelse av kirkested
Etter flyttingen ble det gamle kirkestedet fortsatt brukt som gravplass til langt inn på 1800-tallet. Etter en visitas i 1825 klaget prosten på at døde ble gravlagt uten at dødsfallene ble meldt, og uten jordpåkastelse fra prest. Denne praksisen skal ha opphørt i 1849.
Kapellbygg
I 1925 ble Sula gjenopprettet som kirkested. Da fikk stedet nytt kapell, tegnet av Martin Pettersen, som også hadde tilsynet med byggeprosessen. Selve kapellet har 200 sitteplasser, og det er også et toetasjers tilbygg i vestenden med forsamlingshus (sal i 2. etasje). Byggverket er av tre.
Inventar
Alterbildet er en kopi av Carl Blochs bilde Christus Consolator (den trøstende Kristus, jf. Matt 11, 28), men med litt andre farger. Prekestolen har åttekantet grunnflate, og også døpefonten er åttekantet (og kalkformet). Kirkerommet er møblert med jærstoler.
Kirkegård og omgivelser
Det er gravplass ved kapellet. Sula fyr er drøyt hundre meter nordvest for kapellet.
Kilder og videre lesning:
- Orkdalsmenighetene (Orkdal prostis informasjonssider, tatt av nettet)
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Sula rorbuer & havhotell
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 256
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 31–32