Bakgrunn
Strinda kommune omringet i sin tid det meste av Trondheim før kommunesammenslåingen i 1964, ikke ulikt forholdet mellom Aker og Oslo. Lade kirke var kommunens eldste kirke, og var prestegjeldets hovedkirke fra gammelt av, med Malvik, Bratsberg og Mostadmark som annekser. Lade kirke var imidlertid i minste laget og dessuten i utkanten av prestegjeldet. I løpet av 1800- og 1900-tallet økte befolkningen, og det var mange grensejusteringer og omorganiseringer (se Arkivverket). Det ble aktuelt å bygge flere kirker, og på slutten av 1800-tallet ble to slike besluttet oppført: hovedkirke på Moholt og kapellkirke på Ranheim.
Kirkebygg
Strinda kirke (også kalt Moholt kirke) ble tegnet av Lars Solberg og Johan Christensen, og byggmester var O.A. Henriksen. Kirken ble vigslet den 18. oktober 1900. Det er trekirke som i dag har rundt 500 plasser mot opprinnelig 800. Er det en langkirke eller korskirke? Det kommer litt an på øynene som ser. Utenfra er kirken tilysnelatende korsformet, om enn med svært korte tverrarmer. Den er imidlertid innredet som en langkirke — eller kanskje snarere som en basilika. Orienteringen er fra nord til sør. Stilen er egentlig utpreget sveitser, men vindusåpningene er rundbuede, selv om det er en trekirke. Vi er vant til å se kirken hvitmalt, men i 1935 ble den malt mørkebrun, nesten svart, før den ble hvitmalt igjen ved en omfattende restaurering i 1952. (Slik så den ut under krigen, og her er et bilde fra motsatt vinkel.) Ved samme anledning ble kirken avstivet med strekkfisker, og det ble innredet bårerom under kirken. Utover i 1950-årene ble det innredet gravkapell i kjelleren, og det ble arbeidet for kirkens utsmykning. Kirken ble restaurert også i 1999–2000 og i 2011–12, og den ble pusset opp innvendig i februar–mars 2017.
Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av varmt treverk. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Et stykke sørover gjør søylerader at kirken fremstår som treskipet, men dette går bare langs omtrent halve lengden, før vi når det som kan oppfattes som tverrskipene med store vindusflater. Et åpent område foran koret bidrar til det basilikaaktige preget. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken har glassmalerier i noen vinduer og ellers blyglass.
Altertavle, prekestol og døpefont sies i kirkeleksikonet å være snekret av byggmesteren. Altertavlen har utskjæringer med tablåer av nattverden og korsfestelsen. De to klokkene er støpt av det firmaet som nå er kjent som Olsen Nauen Klokkestøperi.
Kirken har hatt flere orgler. Det første ble bygget av Adolf Fosnæs i 1900. Det ble i 1957 avløst av et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. I 2009 fikk kirken to orgler bygget av firmaet Karl Schuke i 2009. Kororgelet kom på plass i januar, og på høsten kom hovedorgelet etter at orgelgalleriet var blitt forsterket. Orglene ble innviet den 4. oktober.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær det sørøstre hjørnet av den store Moholt kirkegård. Kirkegården er inndelt i mange felt og er et studium i seg selv. Blant annet finnes et gravfelt for døde fra Reitgjerdet sykehus, som i sin tid var spedalsksykehus, og det finnes felt med krigsgraver og krigsminnesmerker. Et stykke nord for kirken er Moholt krematorium og gravkapell (seremonirom), som ble ferdigstilt i 1998. Her er det også driftsbygning for kirkegården. Det var en brann i krematoriets filteranlegg i 2012, og i mai 2017 gjorde brann i orgelet at seremoniene måtte flyttes ut av seremonirommet.
Kilder og videre lesning:
- Strinda bygdebok bind 2, s. 189–209 om Strinda-kirkene (Strinda kirke fra side 207; finnes også i PDF-form)
- Strinda kirke 100 år (PDF hos Strinda historielag)
- Wiki Strinda
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 261
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket om fylkets sognehistorie