Bakgrunn
Det har vært kirke på Støren siden middelalderen, men tidligere lå kirken på den andre siden av Gaula. Nåværende kirkested ble tatt i bruk i 1730. Kirken her ble overtatt av allmuen (dvs. menigheten) i 1788, og få år etter napoleonskrigene sørget bygdefolket for å bygge ny kirke. Som arkitekt krediteres iblant Svend Aspaas, mens enkelte kilder er mer uklare. Byggmester var Claus Larssønn Forseth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Kirken er laftet og ble innviet i 1817, selv om ikke alt inventar var ferdig da.
Kirkebygg
Kirken sies å være arkitektonisk påvirket av kirkene på Klæbu og Røros. Den er åttekantet, men litt uttrukket. Dessuten har den våpenhus og sakristi i hver sin ende, noe som bidrar til å gi den et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langskirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Kirken har smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden, og antallet sitteplasser er rundt 400.
Interiør og inventar
Kirken har innvendig fire søyler som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. De kom visstnok til i 1867, men det er ukjent for undertegnede hvordan kirken var før dette.
På alterveggen er det et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. De er begge åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram.
Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850.
Det har vært gjort om på kirken et par ganger. I 1893 ble lukkede benker og alterring fjernet, interiør overmalt og vedovner satt inn. I 1967 ble kirkerommet restaurert under ledelse av Ola Seter og Torgeir Suul. Ved siste anledning fikk kirken tilbake sin opprinnelige rødfarge etter at den i mange år hadde vært hvit.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 200–203
- «Kirkelige forhold», i Hermann Aune, Erling Rognes og Ester Flatreit: Støren herred 1837–1937 (1937), s. 43–46
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag. 1993), s. 234
- Rennebu kirkelige fellesråd (side tatt av nettet)
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Oppslag utenfor kirken
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 93–94
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag
- Jens Ivar Gynnild og Asbjørn Furunes: Støren kirke 200 år (Støren menighetsråd, 2017; ISBN 9788230337424)