Snåsa kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Snåsa kirke har stått på Vinje (gnr. 50) siden middelalderen, men den har blitt litt utvidet. «Vinie k[ircke]» er omtalt i Olav Engelbrektssons jordebok (1533). Ut fra byggeteknikk og lokal stein dateres kirken tentativt til perioden 1150–80. Den var i utgangspunktet en romansk langkirke av bruddstein med kvader i veggåpningene, med rektanuglært skip og smalere, rektangulært kor. I Reformatsen (1589) er kirken omtalt som hovedkirke i Snaasen prestegjeld (stavemåtene Snoszen, Snaaszen og Snaszæn forekommer også), med «Findelijd» (Sørli) som anneks, mens «Qvam» (Kvam) og «Ooll» (Ol) på det tidspunktet ble overført fra Snåsa til Stod prestegjeld.

På 1600-tallet skjedde det ting med kirken, men det kan synes som om gamle kilder motsier hverandre. Jan Brendalsmo viser til en beretning fra 1689 forfattet av sogneprest Nils Mortensen Lund om at kirken ble brent av svenske tropper i 1612 eller 1613, «dog uden at Muren havde føye Skade». Det skal imidlertid ikke finnes andre kilder som bekrefter brannen, og en skildring fra 1630 vil ha det til at kirken da var i ferd med å råtne.

I 1868–70 ble kirken utvidet til korskirke og fikk sitt nåværende utseende — ihvertfall utvendig. Arkitekt ved den anledning var Carl Bergstrøm. Snåsa kirke er altså en korskirke i stein som ifølge Kirkesøk har 500 sitteplasser. Kirken har vesttårn (litt sør for vestaksen, altså i vest-sørvest), og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen.

Interiør og inventar
Om kirken i utgangspunktet var romansk, er det nygotikken som preger den nå, idet både dør- og vindusåpninger — og koråpningen — har spissbuer. Det er orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier av de fire evangelistene i koret. Til venstre i koråpningen står en stor kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue i Vor Frue kirke.

Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Stolen skal være laget av Barach Boghart i 1689. Boghart var maler, så det er mulig at treskjærerarbeidet ble utført av en annen. Kanskje av brødrene Marcus og Luchas Gram, som skal ha skåret altertavlen. Kirkeleksikonet krediterer Boghart også for denne (og da formodentlig for malerarbeidet) og daterer den til 1689, et årstall som er malt på tavlen. I tillegg finner vi årstallet 1677 malt på predellaen. Tavlen har et kjent billedskjema med nattverden, korsfestelsen og himmelfarten samt utskårne figurer av blant andre Moses og Aron, Peter og Johannes.

Døpefonten i marmor er fra da kirken ble utvidet. Klokkene er fra 1721 og 1752. Ifølge Norsk orgelregister ble et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1897 avløst av et femten stemmers Jørgensen-orgel (2 manualer og pedal) i 1966.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er beplantet med endel trær. Nevnte Vinje gård er prestegården, og den ligger ca. 150 meter vest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden