Bakgrunn
Skei kommune ble utskilt fra Sparbu i 1885, skiftet navn til Ogndal i 1900 og ble innlemmet i Steinkjer i 1964. Området ligger sørøst for Steinkjer by og nordøst for Sparbu tettsted. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og sognet heter fortsatt Ogndal.
«Skeide k.» er omtalt i Olav Engelbrektssons jordebok (ca. 1533) som anneks til Mære (hovedkirken i Sparbu prestegjeld). En døpefont i granitt (kirkeleksikonet sier kleberstein) antas å være fra ca. 1250–1275, hvilket antyder noe om kirkestedets alder. Ifølge Gerhard Schøning, som besøkte området i 1774, skal ny kirke (dagens) ha blitt oppført i 1664. Jan Brendalsmo (se litteratur) åpner for at det kan ha dreid seg om ombygging av en eldre kirke, muligens ved at den eldre kirkens skip inngikk i den nye kirkens kor. Kirken skal være Steinkjer kommunes eldste trekirke.
Kirkebygg
Skei kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 260 sitteplasser i skipet og 30 på galleriet. Kirken har vesttårn (egentlig i nordvest), og koret er rett avsluttet og flankert av små sakristitilbygg. Kirken ble restaurert i 1862. I 1885 ble det nordre sakristiet, som er prestesakristi, oppført, og samtidig ble det opprinnelige prestesakristiet omgjort til dåpssakristi. I 1911 fikk kirken dagens tårn samt våpenhus, og nytt dåpssakristi ble oppført.
Interiør og inventar
Kirkerommet har stående panel som er hvitmalt, med blå som kontrastfarge. Dette har nok vært endret flere ganger; bilder fra begynnelsen av 1900-tallet viser et blekt kirkerom der også inventaret for en stor del er overmalt med hvitt. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er ørlite høyere enn skipets gulv. Prekestolen står til venstre for koråpningen og har oppgang fra sakristiet.
Altertavlen er på alder med kirken og skal være skåret av «Johan Bildtchær» og malt av «Johan Contrafeyer». De malte bildene i midtfeltene viser (nedenfra og opp) nattverden, Jesus i bønn i Getsemane og korsfestelsen. På hver side av Getsemane-bildet står statuer av Moses og Johannes, og ellers er en rekke figurer å finne rundt omkring.
Nevnte granittdøpefont er tatt vare på, men fonten som er i bruk, er en dåpsengel i tre fra 1911. Den eldste kirkeklokken er fra 1594, den yngste ble støpt av Arnt Hedmark i 1797. Ifølge Steinkjerleksikonet fikk kirken et «Philharmonicum» (formodentlig harmonium) i 1863. Et Eriksen-orgel fra 1870 ble ifølge orgelregisteret avløst av et orgel bygget av Martin Lønseth i 1912. Dagens orgel er bygget av Torkildsen i 1967.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården, som er av moderat størrelse. Nord for kirkegården er en parkeringsplass med et servicebygg på østsiden. For øvrig er omgivelsene preget av jordbruk.
Kilder og videre lesning:
- Steinkjerleksikonet
- Steinkjer kirkelige fellesråd
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 22–23
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 218
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag