Bakgrunn, kirkebygg
Børseskogn (Skaun) har hatt kirke siden middelalderen. Den står på grunn fra gården Vennegjerdet (gnr. 70) og er første gang nevnt i 1533, men er betydelig eldre. Ut fra stilistiske kriterier tidfestes denne tidliggotiske steinkirken til mellom 1170 og tidlig 1200-tall. På den annen side viser dendrokronologisk bestemmelse av tømmeret fra forskjellige deler av koret til årene 1252 og 1270–71. Kanskje er deler av takkonstruksjonen byttet ut etter at kirken ble tatt i bruk. Selve kirkebygget har i det vesentlige beholdt sin middelalderform med rektangulært skip og ditto (men mindre i alle dimensjoner) kor. Koret har sørportal og skipet portaler i vest, sør og nord (de to sistnevnte delvis gjenmurt), slik det var vanlig. Den typisk trønderske takrytteren er fra 1649 og våpenhuset fra 1949 (det avløste et fra 1855). I dag har kirken (rundbuede) vindusåpninger også i nordveggen, og åpningene i skipet må antas å ha blitt utvidet over tid.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest og et lite stykke østover langs nord- og sørveggen. Det rett avsluttede koret er dypt, slik det er i middelalderkirker, og koråpningen er relativt lav og smal. Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne. Det er funnet kalkmalerier på veggene ved en restaurering i 1950.
Skaun kirke har faktisk sin antemensale fra middelalderen i behold ved alteret. Illustrasjonen i midtfeltet viser Maria som himmeldronning med Jesusbarnet, og rundt omkring vises scener fra hennes liv. Den barokke altertavlen er fra 1773. Bildene i hovedfeltene viser nattverden og korsfestelsen. Prekestolen er opprinnelig skåret av en Ole Biltsnider i 1665, men skal ha fått sin nåværende form i 1773. Den har felt med evangelistbilder. Uvanlig nok for en middelalderkirke har ikke Skaun noen gammel klebersteinsdøpefont, men en trefont fra 1980. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1981 og har 16 stemmer. Kirkeklokken er fra 1754.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, men ruver ikke voldsomt i landskapet. Det er parkeringsplass og menighetshus på den andre siden av Melbyvegen.
Kilder og videre lesning:
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 202–205
- Ingrid Rygh (red.): Fedrane kyrkje i Skaun: Festskrift til 800-års høgtida for Skaun kyrkje 1982 (Skaun sogneråd, 1982)
- Skaun kirkelige fellesråd
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 242
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 118–119
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag
