Bakgrunn
Skatval var egen kommune fra 1902, men er siden 1962 en del av Stjørdal. Sognet omfatter hele den tidligere kommunen. Det har vært kirker i Skatval siden middelalderen, så som Auran og Fløan, som begge ble nedlagt i 1589. Kirke i nærheten av nåværende kirkested er omtalt i 1520, men ellers ser det ut til å råde stor usikkerhet om akkurat hva slags bygg som kan ha stått her før 1767. Det året ble det bygget en laftet kirke som ble ombygget til korskirke i 1854 og revet i 1901, da dagens kirke ble bygget. Den hadde 750 sitteplasser, og en altertavle fra 1600-tallet ble ved oppussingen i 1854 sendt til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Det samme gjelder en døpefont laget av presten Rachløv i 1781. Gamlekirken lå rett nordvest for nåværende kirke.
Kirkebygg
Dagens Skatval kirke ble tegnet av overingeniør Johan Th. Wæhre, og byggmester var Edvard Lertrø. Kirken ble oppført ved den gamle kirkens kirkegård og innviet den 6. november 1901. Det dreier seg om en laftet langkirke med rundt 500 plasser. Stilen er typisk sveitser, og orienteringen er fra vest til øst, slik det er vanlig. Vesttårnet har våpenhus i tårnfoten og er omgitt av trappehus. Skipet er rekatangulært, og det polygonalt avsluttede koret er omgitt av sakristier (dåpssakristi i nord, prestesakristi i sør).
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret i øst åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Glassmalerier i koret kom på plass i 1929 og er laget ved Trondhjem Domkirkes glassbrenneri, så vidt jeg forstår utformet av Gabriel Kielland. De viser tre syngende engler.
Selve alteret er fra middelalderen, og det hersker noe usikkerhet om hvilken kirke det opprinnelig stammer fra, men det ble altså overført til 1767-kirken i sin tid og så til dagens kirke. Altertavlen, som viser Jesus, ble malt av Wilhelm Otto Peters i 1901. Han brukte Bertel Thorvaldsens berømte kristusfigur som forbilde, og den påmalte teksten lyder: «Jeg er den gode hyrde» (Joh 10, 11). Rammen er laget av Erik og Anders Leikvold.
Prekestolen står i korbuens sørkant og har oppgang fra koret. Den har fem fag med spissbuer og fyllinger med utskjæringer. En inskripsjon sier «Skåret av Konrad Forbord i 1932». En lesepult snekret av Sivert M. Rømo og malt av Martin B. Røkke ble tatt i bruk 1. påskedag 2000. Døpefonten i stein ble gitt til gamlekirken i 1892.
Orgelet på vestgalleriet er fra 1975 og kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det har 19 stemmer (og 1300 piper). Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1594, den andre fra 1901 (Baklandets støberi og mek.verksted).
Kirkegård og omgivelser
Det er vel grunn til å tro at kirkegården har vært utvidet gjennom årene, og da kirkens jubileumsbok ble utgitt i 2001, var det ny utvidelse på gang, denne gang vestover. Et bårehus på kirkegården øst for kirken ble innviet den 3. juli 1966. Rett utenfor kirkegården på østsiden ligger det som en gang var kirkestall, oppført i 1907. En kirkestue fra ca. 1888 stod til utpå 1980-tallet, men den 10. april 1983 ble ny kirkestue innviet av biskopen.
Annet
Det kan ellers opplyses at Skatval har en annen kirkehistorisk attraksjon i form av Steinvikholm slott, som ble oppført av Olav Engelbrektsson, Norges siste katolske erkebiskop. En opera om ham oppføres på stedet hver sommer. Slottet eies av Fortidsminneforeningen.
Kilder og videre lesning:
- Johan Peter Rønningen:Skatval kirke 100 år 1901–2001 (Skatval menighetsråd, 2001)
- Lokalhistoriewiki
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 229
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 34–35 og 40–43
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om Skatval kirke, Auran kirkested og Fløan kirkested