Bakgrunn
Selbu kirke er fra middelalderen. Det er ikke kjent akkurat hvor gammel den er, men det er vanlig å regne med første halvdel eller midten av 1100-tallet. Sognet er omtalt («Sælbo sokn») i 1409. Kirken ligger ikke spesielt høyt i terrenget, men det kan tenkes at den er oppført på et gammelt kultsted.
I middelalderen dreide det seg om en enskipet langkirke med et lavere og smalere, rett avsluttet kor i sørøst. Det antas at koret ble bygget først, og korets grunnmur hadde (ifølge en gammel oppmålingstegning) en noe skjev vinkel mot skipet. Nederste del av tårnet tidfestes gjerne til rundt 1200, og det er underlig nok et mellomrom på ca. 90 cm mellom tårnet og skipets vestvegg. Eldste kjente illustrasjon av kirken er Gerhard Schønings tegning fra 1773. Middelalderens kor ble revet ved en ombygging i 1804–06, og resten utgjør den bakerste delen av dagens kirkerom (altså tårnet og nærmeste del av skipet). Det er vanlig å beskrive resultatet som en korskirke, skjønt korsarmene er svært korte, og kirken er i dag møblert som en langkirke. Kirken ble — samt i 1935–1963 (med pause under krigen), sistnevnte gang ved arkitekt John Tverdahl.
Kirkebygg
Selbu kirke kan sies å være en korskirke i stein med 550 sitteplasser. Den har altså vesttårn, skjønt det er egentlig i nordvest. Takstrukturene gjør kirken karakteristisk. Det gjelder både tverrarmenes valmtak og spiret (som er rekonstruert til et utseende som ligner på det på Schønings tegning).
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret er i det som kan kalles østre korsarm. Det åpner seg mot resten av kirkerommet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over gulvet i resten av kirken. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. I kirkerommet er fire søyler med marmorert maling, uten at kirken egentlig fremstår som treskipet.
Alterpartiet har vært mye endret, inkludert selve altertavlen. Kirken har en barokk altertavle fra 1656 som ble laget av en Johan Bilthugger og opprinnelig malt av en Johan Contrafeyer. Tidlig på 1800-tallet ble imidlertid tavlen tilpasset datidens ønsker, og i 1880-årene var det gjort så store endringer at tavlen knapt var til å kjenne igjen. Deler ble fjernet og avhendet, og kirken hadde en periode fra 1888 en kopi av Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken, her malt av en frk. Dorph. Senere er deler av den gamle tavlen oppsporet igjen og tavlen rekonstruert. To nye bilder (av korsfestelsen og oppstandelsen) ble malt av Annar Eggen i 1936. Ifølge jubileumsheftet om kirken kom den rekonstruerte tavlen på plass ved en prøveoppstilling i 1940 før restaureringsarbeidet tok pause under krigen.
Prekestolens historie er ikke helt ulik altertavlens. Kirken har en barokk prekestol fra 1663. Den ble erstattet med en ny stol etter tidens smak i 1888, og den gamle stolen ble sendt til Kunstindustrimuseet. Siden har den gamle stolen kommet på plass igjen, deponert fra Kunstindustrimuseet og med ny oppgang og himling. Stolen har sekskantet grunnform og evangelistbilder.
Ifølge kirkeleksikonet er døpefonten fra 1950, og de to klokkene er støpt i 1588 (Crestian Fris?) og 1945 (O. Olsen & Søn).
Etter arbeidene i 1888 fikk kirken et orgel bygget av Claus Jensen. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1983 (deres opus 312) og har ifølge Norsk orgelregister 22 stemmer (to manualer og pedal).
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. De fleste gravmonumentene er sør for kirken. Vest for kirken er den gamle prestegården, som nå er museum.
Kilder og videre lesning:
- Selbu kirke 800 år (Hefte utgitt av menighetsrådet og kommunen, 1983)
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 230
- Selbu menighet
- Reidar Kyllo: Kirke og kristenliv i Selbu (Selbu menighetsråd, 1978)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 128–130
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag