Bakgrunn
En del av Inderøy kommune ligger øst for Borgenfjorden. Området samsvarer omtrent med det som i noen tiår var Røra kommune, og Røra-navnet brukes da også om sognet og iblant om kirken, men sistnevnte heter egentlig Salberg kirke og ligger oppi skråningen øst for E6.
Det har stått kirke her siden middelalderen, men eldste kjente omtale er som «Saelbergs k[ircke]» i Olav Engelbrektssons jordebok fra ca. 1533. Sognet, som da var «Sadulbergs sokn», er omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432). Senere er kirken omtalt som «Røren» i Reformatsen (1589).
Middelalderkriken var en stavkirke. Rundt 1644 fikk kirken nytt skip, mens det gamle skipet ble brukt som kor og det gamle koret som sakristi. Ifølge Nicolay Nicolaysen ble kirken i en besiktigelsesrapport fra 1649 omtalt som en stavbygning. Mot dette hevder Lorentz Dietrichson at en besiktigelsesrapport fra 1664 omtaler «den lange kirke» (dvs. skipet) som tømret, hvilket er mer som man skulle forvente. Uansett: Rundt 1700 var kirken visstnok liten og forfallen, og taket var råttent. Ny kirke (dagens) ble oppført i 1712–15, noe som bekreftes av prøver som viser at tømmeret er felt i 1712.
Kirkebygg
Salberg kirke er en tømret langkirke med (ifølge Kirkesøk) 130 sitteplasser. Kirken har rektangulært skip med takrytter på vestre del av mønet. I vest har den våpenhus, og koret i øst er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen.
Interiør og inventar
Skipet har orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. På skipets nordvegg er monogrammet til Frederik IV, som var konge da kirken ble vigslet. Har det stått et annet sted før?
Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet skåret av en bygdekunster i 1715. Den har i midtfeltene tablåer av nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen (med romerske soldater sittende på hver sin side side). Til side for nattverdstablået er utskårne figurer av Moses og Johannes. Er det Peter og Paulus vi ser med hhv. kors og anker over dem?
Prekestolen skal være skåret av Simon Poulsen i 1715. Den har sekskantet grunnform og har, slik det er vanlig, evangelistbilder. Døpefonten av kleberstein skal være av samme alder. Orgelet er bygget av Brødrene Torkildsen i 1963 og de tre kirkeklokkene er fra 1100-tallet, 1855 (Kr. Fisknes) og 1977 (O. Olsen & Søn).
Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt sør på kirkegården. I tillegg er det en kirkegårdsteig lenger vest nedi bakken. Alt dette er omgitt av gårder og jordbruksarealer. Det er parkeringsplass utenfor kirkegården på vestsiden, og nordvest for denne står (formodentlig) et servicebygg. Gravsøk kan utføres her.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 121–122
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 222
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag