Sakshaug gamle kirke

Bakgrunn
Sakshaug har historisk vært Inderøys hovedkirke, men den har for lengst blitt avløst av en ny kirke en knapp kilometer unna. La oss ta et historisk tilbakeblikk.

Kirken står på Sakshaug (gnr. 3) og antas å ha vært viet til sankt Peter. Den er første gang omtalt som «ecclesiam Sorshaugh» i 1433, men i kirken skal det finnes et endestykke av en benk datert til 1100-tallet, og døpefonten i kleberstein er datert ca. 1250–1275. Sakshaug kirke var fylkeskirke i det gamle Eynafylket, og det var tingplass på stedet.

Kirkebygg, bygningshistorie
Sakshaug kirke er en langkirke i stein som står som på en hylle i et ellers skrånende landskap. Skipet, som skal være eldst, måler21 m x 12,5 m, og det rett avsluttede koret (visstnok vigslet i 1184, skjønt Øystein Ekroll stiller spørsmål ved dette) måler 8 m x 9 m. Kirken hadde vesttårn, men dette ble revet allerede i middelalderen på grunn av ustabil grunn. Steinen ble brukt i tre kraftige støttemurer på sørsiden av skipet. På sørsiden av koret er et sakristi fra ca. 1400. Dette hadde hvelv av teglstein, men dette ble revet i 1720. Skipet har portaler i vest, nord og sør og koret i sør mot sakristiet (i tillegg til koråpningen, naturligvis), og på enkelte av sidevangene er det groteske masker. Det finnes små/smale vindusåpninger på alle vegger (unntatt mellom skipet og koret).

Kirken hadde plass til 250–300 personer (og i dag opererer Kirkesøk med 200). Kirkeloven av 1851 krevde at 30 % av menigheten skiulle ha plass i den på en vanlig søndag. Ifølge en folketelling i 1865 var det 3709 personer i sognet; det betyr at kirken måtte ha plass til 1113 personer. Det var også store reparasjonsbehov. I 1858 ble det fattet vedtak i kommunestyret om å arbeide for ny kirke, og i 1871 ble Sakshaug nye kirke (rundt 500 meter mot sørøst) vigslet. Gamlekirken gikk dermed ut av bruk. I 1873 ble alt treverk i kirken tatt ut og solgt, og kirken ble stående uten tak, som en ruin, skjønt det later ikke til at veggene ble aktivt revet, slik det skjedde for enkelte andre nedlagte steinkirker. Samme år ble kirkeruinen gitt i gave til Fortidsminneforeningen.

Etterhvert ble kirken satt i stand. Koret kom under tak i 1910 og skipet i 1926. Etter restaurering av vegger og interiør ble kirke vigslet på nytt i 1958.

Interiør og inventar
Som vanlig i middelalderkirke er det et markant skille mellom skip og kor. Koråpningen er rundbuet og nokså bred etter å ha blitt utvidet i 1630-årene, men ikke særlig høy. Det er ingen forskjell i gulvnivå mellom skipet og koret. Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne. Det er oppgang til den fra skipet og gjennom veggen fra sakristiet. Stolen skal være skåret av Johan Bilthugger i 1646 og malt av en Johan Contrafeier.

I koret står et steinalder fra middelalderen med relikviegjemme (nå brukt som boknisje). Den barokke altertavlen bærer Frederik IIIs kongemonogram og er trolig skåret i hans regjeringstid (1648–70). Den har også våpenskjoldene til stiftsamtmann Claus von Ahlefeldt og hans hustru Anna Hedvig von Buchwald samt til lagmann Hans Mortensen og hans hustru Kirsten Hansdotter. Tavlen ble staffert i 1692, et årstall som er påmalt. Dette var i sogneprest Jacob Wisseltofts tid, og han har latt male sitt og sin kones (Margrete Hansdotter) våpenskjold på tavlen i tillegg til de allerede nevnte. Tavlen er en blanding av katekismetavle og billedtavle. Den har bibelsitater i et par midtfelt og et himmelfartsbilde over dette. Blant utskårne figurer er Moses (med lovtavler) og Johannes Døperen (med kors og bok med lam) samt allegoriske figurer som fremstiller tro (med kors) og håp (med anker).

Den som tar kirken i nærmere ettersyn, vil oppdage bruk av forskjellige steinsorter inne i kirken samt relieffer på utsiden. Dette samt avleverte gjenstander er omtalt i Wikipedia-oppslaget om kirken. Kirken overtok nykirkens H. Jensen-orgel fra 1873 i 1957. Det står i skipets nordvestre hjørne. Klokken i støpulen utenfor er fra 1970.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i skrånende landskap nedenfor Sakshaugvegen og er omgitt av kirkegården. Det er kirkegård også på oversiden av veien. Det er som nevnt en klokkestøpul på stedet. Denne er i det nordvestre hjørne av kirkegården nedenfor Sakshaugvegen. Ikke overraskende har kirkegården en rekke relativt gamle gravminner, deriblant gravplater, som var vanligere før i tiden. Kirken står relativt høyt og fritt i landskapet, og det er utsikt nedover mot gamlekirken, som altså ikke er så langt unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden