Røyrvik kirke

Bakgrunn
Røyrvik (Raarvihke på sørsamisk) er Trøndelags nordøstligste kommune, utskilt fra Grong i 1923, da den kommunen ble delt i mange deler. Nybyggerne og samene i det tynt befolkede området fikk ved kgl. res. av 16.2.1828 tillatelse til å oppføre et kapell. Dette var mens Hans Peter Schnitler Krag, far til veidirektør Hans Hagerup Krag, var sogneprest. Undersøkt litteratur krediterer ingen arkitekt for tegninger, og ingen materialer ble visstnok utgiftsført i forbindelse med byggingen. Alt ble gitt som frivillige gaver. Tre tømrere fra Harran stod for oppføringen av kapellet, trolig med hjelp av lokalbefolkningen. Vigslingsgudstjeneste ble holdt den 11. september 1828.

Storpreka
I mange tiår ble kapellet bare brukt til sommergudstjenester. I første halvdel av juli ble det avholdt en samling kalt «storpreka» der lensmannen og presten (sognepresten i Grong) var til stede, der nødvendige kirkelige forretninger ble besørget, inkludert vielser, barnedåp, konfirmasjon, altergang og jordpåkastelse. Parallelt med det kirkelige hadde lensmannen «kontortid», som det heter i jubileumsboken, når det passet for folk, slik at folk fikk ordnet det de trengte lensmannen til.

Utvidelse eller nybygging?
Kapellet ble relativt tidlig ansett å være for lite, og det var flere ganger snakk om utvidelse eller nybygging. I 1896 leverte arkitekt Olaf Alstad planer til nybygg med 200 plasser. Disse ble godkjent av departementet i 1898, men en svært sen vår i 1899 og finansieringsproblemer forsinket prosjektet. Underveis mottok imidlertid Røyrvik-folket en rekke gaver, blant annet i form av inventargjenstander. Ifølge jubileumsboken var planen å oppføre ny kirke med omfattende gjenbruk av materialer, men skildringen av prosessen er ganske uklar på dette punktet, og kirkeleksikonet kaller det ombygging. Kommunen daterer imidlertid kirken til 1901, så vi får tro opprinnelig plan ble fulgt. Kirken (som fortsatt ble titulert som kapell) ble innviet den 25. juni 1901.

I 1923, altså samtidig med at Røyrvik ble egen kommune, ble Røyrvik kapelldistrikt omgjort til sogn, og i 1959 ble Namsskogan og Røyrvik eget prestegjeld.

Kirkebygg
Røyrvik kirke er en langkirke i tre med 180 sitteplasser. Den har vesttårn (ørlite til nord for vest/øst-aksen, altså vest- nordvest), og koret er rett avsluttet og har valmtak. En del av denne bygningsdelen ser ut til å være et sakristi øst for koret som kom til ved en restaurering i 1965–66. Før dette hadde koret saltak. Kirken skal ha blitt påbygget i 1990. Det dreier seg formodentlig om det rektanuglære bygget med valmtak inntil selve kirken i sørvest.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Det ble utvidet da kirken fikk orgel i 1926. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Både kor og skip har et slags flattrykket tønnehvelv. Prekestolen står i koråpningens venstrekant. Den og døpefonten har åttekantet grunnform og ser ut til å være fra 1901. (Kirkeleksikonets datering av fonten til 1600 er formodentlig en skrivefeil og er ment å være 1900.) Stolen var opprinnelig malt, men ble avlutet i 1938.

Det siste skjedde i forbindelse med en restaurering der kirken fikk dagens altertavle, laget av Roar Matheson Bye. Det ser ut til å dreie seg om et triptykon med et koresfestelsesbilde i det midtre storfeltet. Før dette ble det korset som nå henger over korbuen, brukt ved alteret. På hver side av koråpningen henger et bilde. Det til høyre er et portrett av sogneprest Hans Peter Schnitler Krag, som altså fikk oppført kapellet i 1828, trolig utført av Henrik Lund. Til venstre er et getsemanebilde som kirkeleksikonet daterer til 1800 og jubileumsboken omtaler som gammelt, samtidig som det antydes at det kan ha blitt brukt som alterbilde i «Kragkirka».

Kirken fikk som nevnt orgel i 1926. Dette sies i kirkeleksikonet å være tysk og skal ha blitt utvidet av Torkildsen i 1966. H.P.S. Krag kjøpte inn en liten klokke på auksjon i 1828. Den ble støpt i Amsterdam i 1730. En større klokke støpt ved Laxevaags Værk ble innkjøpt til den nye kirken i 1901. Jubileumsboken omtaler også en rekke andre inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nederst på kirkegården, som later til å ha blitt utvidet flere ganger. Ved kirken er en statue av Hans Peter Schnitler Krag, utført av Per Palle Storm.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden