Bakgrunn
Røros er et usannsynlig sted for å anlegge en by, men det skyldes naturligvis kobberverket, som ble grunnlagt i 1644. Før driften kom i gang der, sognet området kirkemessig til Ålen. En første kirke ble tatt i bruk i 1650. Den forfalt utover 1700-tallet, og planleggingen av dagens kirke tok til. Det var et ambisiøst prosjekt som gjenspeilet optimistiske fremtidsutsikter, ikke helt ulikt situasjonen på Kongsberg.
Tomten ble stukket ut av murmester Peter Leonard Neumann, som også laget tegninger, mens Peder Ellingsen, overbyggmester ved kobberverket, laget to modeller, hvorav den ene er bevart. Denne er ganske forskjellig fra dagens kirke, så det antas at den som er gått tapt, ble brukt under byggingen. Grunnarbeidet begynte i 1779, og kirken ble oppført ved siden av gamlekirken. Murmester Philip Mohr fikk ansvaret for muringen av kirken, men den drikkfeldige murmesteren og hans gjeng ble avskjediget etter et basketak, og jobben gikk til Svend Aspaas. Det er ikke kjent akkurat hvor mye av murene som var fullført før Aspaas overtok, men Aspaas gis i alle fall æren for tårnet, og arbeidet med Røros kirke førte til senere oppdrag som Sør-Fron, Vang og Stor-Elvdal kirker. Røros kirke ble vigslet den 15. august 1784.
Kirkebygg
Røros kirke er en murkirke med form som en uttrukket åttekant. Den har tårn ved ingnangen i sørøst, i den ene enden av åttekanten, og kor i motsatt ende med et sakristitilbygg i tre i forlengelsen. Antall sitteplasser oppgis til 1600 eller vel så det i forskjellige oppslag om kirken, noe som gjør den til en av Norges største kirker.
Interiør og inventar
Inne i kirken er det gallerier i begge ender og på langsidene. Mellom sidegalleriene har himlingen tønnehvelv, noe som bidrar til å gi kirkerommet langkirkepreg til tross for åttekantformen. Møbleringen er da også som for langkirke. Alterringen (med gjennombrutt akantus) ble skåret av byggmester Peder Ellingsen, og kirken har prekestolalter i en relativt imponerende altervegg som utgjør et slags Gesamtkunstwerk. Over alteret og altertavlen henger prekestolen (også av Ellingsen), og det er orgel over denne igjen. Øverst kroner Kristian VIIs monogram. Dette utgjør tre etasjer, og på sidene er det pulpiturer i de to øvre etasjene og veggflater med portrettmalerier i første etasje. Alterbildet er malt av Johan Jørgen Lyng og viser nattverden. For øvrig finnes også en rekke andre malerier i kirken. Døpefonten er av kleberstein, og kirken har klokker støpt i 1727, 1730 og 1885.
Mye av orgelhistorien kan leses ut av Norsk orgelregister. Barokkorgelet fra 1742, som er overført fra gamlekirken, er foran i kirken, altså øverst i alterveggen. Dette orgelet er restaurert av Gunnar Fabricius Husted i flere omganger, og ifølge orgelregisteret skal det også finnes et lite Husted-orgel (skaporgel?) fra 1983. Rieger-Kloss-orgelet fra 1966 er byttet ut med et 33 stemmers orgel fra Ryde og Berg (deres opus 99) som ble innviet den 5. desember 2013. Dette står på galleriet bak i kirkerommet. Det står også litt om orglene på denne nettsiden.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt stor og strekker seg fra Kjerkgata og oppover mot Ol-Klemmetsaveien i småkupert terreng. Oppe ved sistnevnte vei står Røros kapell, som er et gravkapell med krematorium i kjelleretasjen. Vest for kirken står Peder Hiorts gravkapell, som ble oppført i 1782 som mausoleum for Peder Hiort og hans familie. Kapellet er eid av Hiorts Stiftelse. På kirkegården står ellers et minnesmerke over bergmannen og eidsvollsmannen Richard Floer samt et minnesmerke «til heder for de gamle bergmenn». Det finnes navnet minnelund og minnelund for anonymt gravlagte.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 192–199 (samt s. 10 og 26 og div. steder i forbifarten)
- Wikipedia
- Bergstaden.org
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 237
- Røros kirkelige fellesråd
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 54–55
- Idar Tollan: Altertavler i Rørosregionen og Nord-Østerdal (Breidablikk Forlag, 2005), s. 11–13
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag
