Rindal kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Rindal var til og med 2018 en kommune i Møre og Romsdal, men ble 1. januar 2019 overført til Trøndelag. Kirkemessig skal omorganisering skje fra 1. januar 2020 med overføring fra Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme til Orkdal prosti i Nidaros bispedømme. Rindal har hatt etter alle solemerker kirke siden middelalderen. «Rindall kiierckiie» er første gang omtalt i 1548–49. Den er i 1661 beskrevet som en stavkirke med korsformet grunnplan. Tverrarm(er) og takrytter over krysset hadde den fått i 1649, muligens i form av utskifting av eldre bygningsdeler. Det skal i alle fall ha vært stavverk også i tverrarmene. Dette til tross ble kirken allerede i 1684 beskrevet som kassabel, og i 1689 ble den revet.

Ny kirke ble oppført på samme tuft samme år, men ble innviet først i 1693. Dette var altså en korskirke, den var tømret og hadde sentraltprn (takrytter over krysset), og den hadde stående panel utvendig (se illustrasjon i jubileumsbok). Denne kirken fikk prekestolen og døpefonten overført fra stavkirken. Da kirken ble revet i 1873, var den blitt for liten for menigheten i en tid da loven krevde at 3/10 av menigheten skulle få plass i kirken på en vanlig søndag. Den ksla også ha vært vinterkald og i dårlig stand. Som vanlig i slike tilfeller ble enkelte materialer gjenbrukt og mye solgt på bygda. Altertavlen, døpefonten og prekestolen ble først lagt på kirkeloftet og senere gitt til Kristiansund Museum, der de brant opp i aprildagene 1940.

Dagens kirke
Dagens kirke ble ifølge jubileumsboken tegnet av Johan Martin Helgesen fra Trondheim. Det er også vanlig å kreditere Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets konsulent. Det betyr formodentlig at han hadde endringsforslag som ble innarbeidet. Kirken ble oppført av byggmester Ole Olsen Scheistrøen. Arbeidet begynte vinteren 1872–73, og kirken ble vigslet den 2. desember 1874. Den står litt sør for der gamlekirken stod, men fortsatt på prestegårdens grunn (gnr. 18). Kirken er restaurert i 1935 og 1990. Den har ifølge Kirkesøk 420 sitteplasser. I 2014
brant det i kirketårnet, men brannen ble slukket før kirken ble overtent.

Interiør
Utenfra kan kirken se ut som en korskirke, men den er møblert som en langkirke. Den har søylebåret galleri i vest og langs omtrent halve langveggene. Koråpningen er tredelt av slanke søyler, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret.

Inventar
Den nygotiske altertavlen har et bilde (avbildet i jubileumsboken) titulert som «Frelseren holdende sit Kors» og malt av Christen Brun. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet laget av *** Glæri og Lars Langli.

Den ene kirkeklokken er støpt ved Bochumer Verein, den andre er omstøpt av to eldre klokker av Lars Rustad. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister bygget av J.H. Jørgensen i 1947.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden