Bakgrunn, tidligere kirker
Rissas gamle kirkested var på Rein (gnr. 56), like øst for klosteret, fra middelalderen og helt til Rissa kirke ble oppført på Føl i 1988. Middelalderkirken var en stavkirke som det er bevart et par portalplanker fra i Vitenskapsmuseet. Eldste omtale er fra Aslak Bolts jordebok (1433). Av Reformatsen (1589) fremgår det at kirken var anneks til Stadsbygd, og det sies: «Reens-Annex ligger fra h:k: j mijll wdi norduest.»
I regnskapet fra 1642 er stavkirken sagt å være brøstfeldig, og rundt 1650 ble den revet. En tømret korsrkirke ble oppført sommeren 1649 ved byggmester Palle Joenssønn. Den 24. januar 1650 var det besiktigelse der ble påpekt enkelte mangler før kirken kunne tas i bruk, deriblant altertavle, prekestol og døpefont, og våpenhuset var heller ikke oppført. Det later til at kirken ble tatt i bruk det året, selv om boken om dagens kirke ikke oppgir noen konkret vigslingsdato. Det var ny befaring i 1656, og da var våpenhus oppført og kirken bordkledt mm., men prekestol manglet fortsatt — og galleri. Det fortelles i boken om kirken: «Den første prekestol blev kjent udyktig.» Dette skal nærmest ha vært en lesepult, og det ble vel forventet noe mer. Prekestolen som erstattet denne, ble lagt på kirkeloftet etter flyttingen av kirkestedet og er sammen med altertavlen tatt i bruk i dagens kirke.
Det har vært enkelte problemer med kirken. Mest dramatisk var det nok natten til 12. desember 1689, da tårnet blåste ned. Det ble også endel skader på taket, og det var visst ikke så fint i kirken den vinteren før de fikk reparert den. Det har naturligvis også vært mange senere reparasjoner. Ved kgl.res. av 28.8.1886 ble det gitt tillatelse til å rive kirken og oppføre ny kirke på Føl (gnr. 19 = 120), noen kilometer lenger nordøst. Kirken der ble vigslet i 1888, og samme år ble Rein kirke revet.
Dagens kirkebygg
Etter flyttingen av kirkestedet var det åpenbart et visst lokalt savn, og i 1931 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke på Rein. Denne ble finansiert av forfatteren Johan Bojer og oppført som en kopi av den gamle kirken som var revet, etter tegninger av Helge Thiis. Kirken ble vigslet den 24. august 1932. Det er altså en laftet korskirke, og den har ifølge Kirkesøk 400 sitteplasser (skjønt fellesrådet nøyer seg med 350). Kirken har sentraltårn (takrytter), koret er rett avsluttet og ser ut til å ha sakristi i forlengelsen, og det er et lite våpenhus i vest.
Interiør og inventar
Korveggene er grønnmalt, men ellers ser laftetømmeret ut til å være umalt (men kanskje behandlet på annen måte) i kirkerommet. Men galleribrystningene er malt. Det er orgelgalleri i vest og gallerier også i tverrarmene. Koret er i østre korsarm og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og det er tradisjonelt (eller gammeldags, om man vil) korskille med spiler og korbjelke, og med krusifiks over, omgitt av et par treskulpturer. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Et par vinduer har glassmalerier (dette og dette).
Altertavlen og prekestolen er fra gamlekirken og hadde ligget på loftet i Rissa-kirken før de ble tatt i bruk i dagens kirke. De er altså fra midten av 1600-tallet. Det synes ikke kjent når tavlen ble skåret, men den skal ha blitt staffert i 1692, betalt av Rasmus Krag (som altså ikke gjorde arbeidet, slik kirkeleksikonet kan gi inntrykk av). Predellaen har en bilde av kongenes tilbedelse. I hovedetasjen er et nattverdsbilde omgitt av figurer av Moses og Peter. I etasjen over dette er et korsfestelsesbilde omgitt av figurer som representerer tro, håp og kjærlighet — sistnevnte (øverst) i form av en naken kvinne. I gamlekirken var også et alterskap som trolig var overført fra stavkirken og muligens var i bruk til nevnte altertavle kom på plass. Dette er omtalt av Gerhard Schøning, som besøkte stedet i 1774. Sentralt i alterskapet er Maria med barnet, omgitt av st. Barbara og st. Klara. På utsiden av dørene er st. Margareta og st. Gjertrud. Skapet er nå i Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Prekestolen er fra 1663 og skal være snekret av en Laurids Snekker. Den sekskantede stolen henger på høyre hjørne i koråpningen og har oppgang fra koret. Stolen har himling. Døpefonten er av nyere dato; ifølge boken utgitt i vigslingsåret er den gitt av Hornemansfamilien. Klokkene fra gamlekirken ble overført til Rissa kirke. Den nye Rein-kirken fikk i 1932 to klokker støpt ved Baklandets Støberi & Mek. Verksted. Ifølge orgelregisteret fikk kirken et et ti stemmers Torkildsen-orgel i 1932. I 2005 ble dette byttet ut med et tyve stemmers orgel fra Andersen & Brun.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står langt vest på kirkegården. Vest for kirkegården er en parkeringsplass med et servicebygg i sørkant. Og vest for dette er altså gårdsanlegget ved Reins kloster.
Kilder og videre lesning:
- Anders Bjørgan: Rein, kirke, kloster og gods (Johan Lyng, 1932)
- Kunsthistorie.com
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 247
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2015)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie (Cammermeyer, 1892), s. 443
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag