Osen kirke

Bakgrunn
En kirke på Osen (gnr. 20) er omtalt i Reformatsen (1589). Den var da anneks til Bjørnør (Roan).

Det råder en viss usikkerhet med hensyn til hvor mange kirker som har stått på stedet, og når det er snakk om nybygging kontra større reparasjoner. For eksempel har regnskaper fra 1640-årene vært tolket som at en kirke ble oppført i 1589 og ble omfattende reparert i 1645. Det er også snakk om at en kirke skal ha blåst ned i 1690 (om det da ikke gjelder Roan). Videre skal kirken ha vært vært for liten og en ny, laftet langkirke ha blitt oppført i 1716. Gerhard Schøning omtalte imidlertid i 1774 den daværende kirken som oppført i 1655.

I 1834 var det klager over kirkens tilstand, og i 1837 stod et nybygg nesten klart da det ble tatt av en orkan. Ny kirke ble oppført med noe bruk av gjenværende brukbare materialer og vigslet i 1840. Den nye kirken var imidlertid for liten og dårlig fundamentert, og i 1877–78 ble dagens kirke oppført etter tegninger av Håkon Thorsen.

Kirkebygg
Osen kirke er en laftet langkirke med 306 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Kirkens reparasjonshistorie fremgår ikke av undersøkt litteratur, men det er nærliggende å anta at den har blitt restaurert eller reparert noen ganger gjennom årene. I 2015 slo lynet ned i spiret, men det ser ut til at kirken klarte seg.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot sipet i sin fulle bredde, men er litt avskjermet øverst. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står til venstre for koråpningen og har oppgang via en dør i sakristiveggen. Kirkeleksikonet krediterer arkitekt John Tverdahl for stolen, hvilket formodentlig betyr at han stod for formgivningen — kanskje i forbindelse med en restaurering. Stolen har ortodoksinspirerte evangelistbilder på gullfargede bakgrunner.

Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter et bilde etter Carl Bloch. Teksten under bildet er fra Matt 11, 28, og er her sitert på latin: «Venite ad me omne».

Den åttekantede døpefonten er i kirkeleksikonet kreditert John Vehn og sies å være på alder med kirken. Klokken skal være støpt av O. Olsen & Søn i 1955. Orgelet (9/II + P) ble levert av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1960. Ifølge Norsk orgelregister dreier det seg om et av deres samarbeidsprosjekter med Steinmeyer.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men hadde formodentlig gravplass i tidligere tider. I dag er kirkegården noen hundre meter mot vest.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden