Oppdal kirke

Oppdal kirke

Bakgrunn
Oppdal kirke ligger i Vangslia utenfor Oppdal sentrum og kalles gjerna Vangskirka. Dagens kirke avløste en stavkirke som trolig var oppført på 1100-tallet. Den var viet til Edmund. I middelalderen var det en rekke kirker i området, men de fleste forsvant i den lange nedgangstiden etter Svartedauden. Så økte folketallet kraftig igjen på 1500- og 1600-tallet, og den gamle stavkirken ble for liten. Det ser ut til at man først var innstilt på å utvide den, men når det kom til stykket, ble ny kirke oppført. Byggmestre var Ole Jonsen Hildrum og Nils Olsen, og kirken ble innviet den 12. mars 1651.

Kirkebygg
Oppdal kirke er en laftet korskirke med en takrytter i bindingsverk over krysset. Takrytteren har skapt problemer for kirken gjennom årene, for det later til at den er for tung for konstruksjonen ellers, som raskt begynte å sige. Det hele ble stivet av, men i 1674 måtte man tilkalle hjelp utenfra. Selv etter at Knud Kirchebygger hadde forsterket fundamentet radikalt, har det imidlertid vært problemer, og veggene i kirken er den dag i dag litt skjeve. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser (mot tidligere 600), og det er våpenhus på vestre og nordre korsarm og sakristi på østre samt gallerioppgang i hjørnet mellom nordre og østre. I vest er det dessuten dåpsventerom (i stavverk fra slutten av 1100-tallets, skal ha utgjort koret i Edmundskirken, mens veggmaleriene antas å være fra 1600-tallet; det nåværende våpenhuset i vest er fra 1970-tallet).

Interiør og inventar
Kirken fikk panel på ytterveggene i 1684, men inne i kirken er laftetømmeret synlig og i disse dager umalt. På 1880-tallet var imidlertid innerveggene blitt kledd med panel og malt lyserøde, og benkene var blitt skiftet ut. Så ble kirken restaurert på 1950-tallet, og benker skiftet ut igjen, samtidig som det gamle inventaret ble restaurert. Kirken er hvit i dag, men har hatt andre farger i løpet av sin historie. Ved undertegnedes fotografering i mai 2011 pågikk restaureringsarbeider ved kirken (fullført i 2014, ifølge fellesrådet).

Innvendig har kirken orgelgalleri i vest og gallerier også i korsarmene. Det er kor i østre korsarm, og korgulvet er hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirkerommet. Prekestolen er på hjørnet mellom ørstre og søndre korsarm, og vis-à-vs den er «Storfolklemmen», et galleri som ble innredet for generalmajor Johan Hammond ved Opdalske kompani på slutten av 1700-tallet.

Altertavlen i bruskbarokk er fra 1649 og tilskrives Jens Snekker. Den ble malt først i 1669 av den omreisende kunstneren Niels Nielsen. Billedprogrammet er kjent, med nattverd, korsfestelse og oppstandelse, og (nesten) øverst troner den seirende Kristus.

Samme kunstnerpar står bak prekestolen, også den i bruskbarokk. Den har evangelistfigurer. De samme to laget også korskille, men det gikk tapt på 1800-tallet, og dagens korskille er av nyere dato. Det er også døpefonten, som dateres til 1932. I kirken er flere gamle malerier, hvorav særlig det av Anders Roaldsen Blich med familie er kjent for sin «dobbelteksponering»: Det er malt i to omganger (på 1640- og 1650-tallet), og det er brukt lite maling i det siste laget. Kirken har også kalk og disk fra 1600-tallet. Kirkeklokkene er fra 1690 (Gerrit Schimmel) og 1767 (Arent Hedemark / Torsten Øien, ifølge kirkeleksikonet)

Et orgel fra 1968 ble i 2011 avløst av et 26 stemmers Marcussen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården. Prestegården ligger like nord for kirken, og i området finner vi også det som skal være Norges største gravfelt fra vikingtiden. Oppdal kirke er åpen kirke i sommermånedene.

Oppdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden