Bakgrunn
Før dagens Nes kirke i Bjugn ble oppført ved Hellem-gårdene, var kirkestedet ved Nes (gnr. 10), slik navnet antyder. Der stod to eller tre forskjellige kirker fra middelalderen til siste halvdel av 1800-tallet.
Nes 1
Middelalderkirken var viet viet til Andreas, men kirken er omtalt («ecclesie sancti Andree jn Neess») først i 1520–36. I 1625 og 1633 uttrykkes det ønske om å bygge ny kirke, men den gamle blir omfattende reparert i 1670-årene. Det vil si: Ifølge Riksantikvaren blir kirken flyttet snaut hundre meter lenger vest-sørvest, men på samme tomt. Der blir den omfattende satt i stand, formodentlig med mye utskifting av materialer. I 1688 meldes det at kirken har fått frittstående klokketårn og nye tak. Den blir omfattene reparert også i 1720-årene. Så brenner den ned til grunnen i 1770 etter lynnedslag.
Nes 2 (eller 3)
Ny kirke står klar i 1774. Denne er omtalt («Næss Gaard…») av Gerhard Schøning samme år. Dette skjer i en tid da kirken er i privat eie etter den store kirkeauksjonen i 1723. Først rundt 1825 kommer kirken på menighetens hender. I 1870-årene kommer det krav om ny kirke, og kirkegården er uten utvidelsesmuligheter. Ny kirke blir oppført på Hellem, og gamlekirken blir solgt, tatt ned og gjenoppført på Fyrde i Volda som Austefjord kapell (i dag: kirke). Der blir den tatt i bruk høsten 1879 og vigslet 1. juli året etter.
Dagens kirke
Dagens Nes kirke er oppført på grunnlag av byggmester Otinius Forbrægds tegninger for Jøssund kirke, med visse endringer. Byggmester G.O. Olsen fra Trondheim stod for oppførelsen, og kirken ble overlevert i november 1878. Vigslet ble den først den 18. april 1879.
Nes kirke er en langkirke i tre med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-sørvest), og koret er polygonalt avsluttet. Utvendig har kirken stående panel, og vinduene er spissbuet. Kirken ble restaurert i 1958–59 etter planer av John Tverdahl. Den ble dessuten malt til jubieleet i 1979, og det var noe oppussing i 2003.
Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest (med orgel) og et stykke langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korets gulv er hevet to trinn over skipets gulv.
Altertavlen er tegnet av av John Tverdahl og skåret av Birger Andresen i 1959. Motivet er oppstandelsen. I våpenhuset i tårnfoten henger et par eldre bilder. Det ene er ovalt og tituleres «Jesus treder vinpressen» (jf. Åp. 14, 19–20 og Åp. 19, 15). Det antas at bildet er malt av Peder Andersen Lilje for rundt 300 år siden. Det andre er rektangulært og tituleres «Den martrede Jesus». Det skal være en kopi av Albrecht Dürers bilde «Schmerzensmann» og antas også å være malt av Lilje. Det har trolig blitt brukt i en altertavle.
Prekestolen (som er på alder med kirken) står i korets nordkant og har oppgang fra koret. Evangelistbildene på stolen er malt av Paul Størseth i 1959. Den sekskantede døpefonten er av kleberstein. Klokken ble støpt av L. Rustad i 1878. Orgelet ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1913 og fikk elektrisk vifte i 1963. Det skal finnes en oblateske i sølv fra 1600-tallet. En treskulptur fra kirken befinner seg i Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Et bårehus er tegnet av arkitekt Tverdahl og oppført i 1973.
Kilder og videre lesning:
- Petter Hjelde, Birger Steiro og Sturla Leth-Olsen: Nes kirkes historie (Nes menighetsråd, 1979)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 250
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 59–60
- Riksantikvarens Kulturminnesøk (Om dagens kirkested)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk (Om et gamle kirkestedet)
- Visit Norway
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag