Bakgrunn, stavkirke
På Vinje (gnr. 18) i Mosvik stod det en stavkirke i middelalderen. Koret og østre del av skipet ble revet og erstattet med en laftet del i 1652, og slik stod kanskje kirken til dagens kirke ble oppført og vigslet i 1884. Men la oss ta det trinnvis.
Et krusifiks som er bevart fra stavkirken, er datert til ca. 1250. Olav Engelbrektsson omtaler i sin jordebok (1533) Vinie k. og Mosszeuick k. I Reformatsen (1589) er kirken omtalt som «Moszeuijg». I en besiktigelsesrapport fra 1664 beskrives den som en stavkirke tekket med spon og omgitt av svalganger på begge sider, og det fremgår at koret og østre del av skipet i 1652 ble gjenoppført i tømmer som nevnt. Gerhard Schøning besøkte stedet i 1774, og fortalte i den forbindelse: «Kirken, som staaer paa Gaarden Vingan, er en vel ei stor, men smuk Træe-Bygning, anseelig høi, og opført som en af de gamle Stav-Kirker, uden Tvil, efter den forige her værende Kirkes Model.» Fra Schøning stammer også den eneste illustrasjonen av stavkirken undertegnede har sett, hvilket egentlig er merkelig, siden dagens kirke kom til så sent som i 1884. Schøning formidler også en tradisjon om en enda tidligere stavkirke som skal ha stått på Melting (eller Meltingen).
Lorentz Klüwer besøkte stedet i 1817 og observerte den gang en gammel alterplate av marmor med et relikviegjemme liggende utenfor inngangen til kirken. Lorentz Dietrichson mener at det kan tyde på at stavkirken var revet og erstattet med en nyere kirke, men ingen konkrete vitnesbyrd om en slik synes kjent, og det kan tenkes at platen ble fjernet fra sitt opprinnelige sted ved ombyggingen i 1652. Uansett var det på midten av 1800-tallet snakk om å rive kirken og bygge ny. Det drøyde, og kirken, som var privat eid av ordføreren, ble solgt til sognet i 1853. Saken kom opp igjen i 1870-årene, og i 1880-årene ble altså ny kirke oppført og den gamle revet. Før det (i 1873) ble det tatt branntakst over gamlekirken. Beskrivelsen av kirken i den forbindelse er gjengitt i jubileumsboken.
Gjenstander fra gamlekirken
En rekke gjenstander er bevart fra gamlekirken. Fremst av disse er det gotiske krusifikset nevnt innledningsvis. Det befinner seg i Vitenskapsmuseet i Trondheim. En trefigur av sankt Mikael som bekjemper dragen, befinner seg samme sted. Roar Hauglid omtaler denne i sin bok Norske stavkirker. Dekor og utstyr at det er så lite igjen av slike statuer, som det før reformasjonen må ha vært riktig mange av i norske kirker: «[Disse gjenværende statuene] gir oss bare et svakt inntrykk av stavkirkeinteriørets rikdom — før svartedauen bredte sitt uhyggelige pestklede over landet, og reformasjonen hadde gjort sitt arbeide.» En mariastatue eller muligens et relieff — omtalt i jubileumsboken som «Maria-bilde av tre» — skal være fra ca. 1230–1250. Og så må vi ikke glemme den tidligere nevnte alterplaten.
Av etterreformatoriske inventargjenstander er en altertavle og en åttekantet døpefont (begge avbildet i jubileumsboken). Tavlen skal være skåret av Lars Pedersen ca. 1701. Årstallet 1596 på predellaen kan skyldes at den kommer fra en tidligere tavle. Tavlen er etter sigende i Vitenskapsmuseet. Videre finnes en sekskantet prekestol. Over sakristidøren i dagens kirke henger et epitafium datert 1791, og den ene av klokkene (omstøpt av Arnt Hedemark 1771) er overført. Jubileumsboken omtaler ellers kalk og disk, to alterstaker av tinn, en bibel trykt i København i 1802 og en offerskål gitt til kirken i 1841.
Dagens kirkebygg
Etter noe frem og tilbake ble ny kirke vedtatt oppført etter tegninger av Jacob Digre og med Hans Kunig som byggmester. Kirken ble vigslet den 20. august 1884. Da var ikke riktig alt ferdig. Orgelet ble kvittert ut i begynnelsen av oktober.
Mosvik kirke er en langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk) 360 sitteplasser. Vesttårnet er trukket litt inn i skipet. Koret er rett avsluttet og flankert av sakristier.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koråpningen i øst er tredelt, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. I korveggen er et vindu med gudsøye, utført av Oscar Bergsaune i 1967.
I begynnelsen stod det et brunmalt trekors på alteret. Altertavlen er fra 1942–43, fremstilt etter tegninger av John Tverdahl. Den har form av et alterskap med evangelistsymboler på innsiden av dørene. I skapet på forgyllet bakgrunn er det plassert en kopi av Mosvikkrusifikset skåret av Oscar Lynum i 1943. Teksten nederst på tavlen lyder: «SANGUIS JESU CHRISTI FILII DEI EMUNDAT NOS AB OMNI PECCATO» (1 Joh 1, 7)
Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Førstnevnte er i den høyre korbuen og har oppgang fra koret, og den er ifølge kirkeleksikonet skåret av Lorentz Troseth. Den ene klokken er som nevnt overført. Den andre (og minste) er ifølge kirkeleksikonet støpt av Knoff Raulup i 1884. Det første orgelet var bygget av Anthon Gjermstad og hadde fem stemmer. Det ble i 1953 byttet ut med et Torkildsen-orgel (15/II+P). Jubileumsboken omtaler også en rekke andre inventargjentander.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ble oppført like utenfor den gamle kirkegården, som ligger på vestsiden. Nordvest for kirken står et servicebygg, og bygget på nordsiden er formodentlig kirkestuen, som kom på plass i 1964. Den er oppført med utgangspunkt i et tidligere uthus og ises å ha et lite orgel (harmonium?) innkjøpt i 1966. Det er bårerom i tilknytning til kirkestuen. På Vinje ble det oppført kirkestaller i 1887. Jubileumsboken redegjør ikke for disses videre skjebne.
Kilder og videre lesning:
- Sigurd Ansnes: Mosvik kirke 100 år (Menighetsrådet, 1984)
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 223
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 112–113
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker (Cammermeyer, 1892), s. 455
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag