Melhus kirke

Melhus kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Melhus kirke, like sør for Melhus sentrum, kalles også Gauldalskatedralen. Kirkestedet går tilbake til middelalderen og har en lang historie som prestegjeldets hovedkirke. Den var i sin tid viet til Andreas. Kirken er første gang omtalt i 1533 (og prestegården i 1589). Det dreide seg om en langkirke i stein som antas å ha blitt påbegynt like før 1150. Koret skal ha blitt ferdig rundt 1160. Skipet antas (basert på stilkriterier) å ha stått ferdig litt før 1200. Nær vestenden av skipets møne var en takrytter, og koret i øst var rett avsluttet. Vest for skipet var et våpenhus av tre, og på nordsiden var en fundthus (et dåps- og våpenhus) av tre. Gamle bilder tyder på at det var sakristi på sørsiden av koret. Denne kirken ble revet i 1890, men tre av de fire portalene er murt opp igjen i dagens kirke (mellom våpenhuset og skipet og mot sakristiene). Rivingen skjedde ikke uten lokal strid. Det var flere som mente at man kunne bevare gamlekirken og bygge ny kirke ved siden av, men kirken ble bygget på den gamle tomten.

Melhus gamle kirke
Gamlekirken før rivingen

Dagens kirke
Dagens Melhus kirke ble tegnet av Carl Julius Bergstrøm i 1888 og innviet den 10. november 1892. Det er en nygotisk korskirke i stein med rundt 500 sitteplasser, ifølge Kirkesøk (opprinnelig 800). Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier.

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor vestinngangen samt gallerier i tverrarmene, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Skipet er møblert med stoler snarere enn tradisjonelle kirkebenker (skjønt dette er muligens under endring), og prekestolen står i korbuens høyrekant og har oppgang fra koret.

Inventar
Altertavlen og prekestolen er overført fra gamlekirken. Hvem som har skåret dem, synes uklart, men de skal være malt av Johan Kontrafeier (skrives også Contrafeyer) i 1646 og overført fra den gamle kirken. Altertavlen har motiver fra nattverden og oppstandelsen i storfeltene. På predellaen under nattverdsbildet står det: «Dette gjører til min Ihukommelse» (Luk 22, 19). På hver side av nattverdsbildet er figurer av Peter og Johannes. Lenger opp er flere figurer, deriblant av lurblåsere, og øverst ser vi Mikael som kjemper mot dragen.

Prekestolen har fire dekorerte felt (samt to felt mot veggen). Døpefonten er i kleberstein og fra 1892. Selve kummen (eller platen til å sette døpefatet i) er rund, mens resten av fonten er åttekantet og nærmest kalkformet. To klokker ble overført fra gamlekirken, men den største sprakk i 1895. I 1899 ble det støpt en ny klokke av Albert Bierling i Dresden, og ifølge kirkeleksikonet finnes det også en klokke fra 1892 (skjønt dette bekreftes ikke av jubileumsboken). På nordveggen i kirken henger et stort teppe, det såkalte Jomfruteppet, som illustrerer lignelsen om de fem kloke og fem dårlige jomfruer (jf. Matt 25, 1–13).

Et August Nielsen-orgel fra 1892 ble i 1947 avløst av et Jørgensen-orgel. Dette er for lengst konstatert å være utslitt og brannfarlig, og i 2011 tok det faktisk fyr mens kirken var nesten fullsatt, men branntilløpet ble raskt slukket. Senere har det vært innsamling og komplikasjoner, men det later til at kirken skal få nytt orgel i løpet av 2017.

Ellers er kirken ikke minst kjent for sin malerisamling med portretter av mange prester, hvorav den mest berømte er Petter Dass. Hans portrett henger til venstre for altertavlen, skjønt enkelte hevder at det ikke er ham. (Det står litt om det i jubileumsboken.) Bildene ble overført fra gamlekirken. Det skjedde ikke med et epitafium fra 1600-tallet, som etter midlertidig opphold på Søndre Melhuus gård ble solgt til Leksvik kirke. Det ser ut til at rammen brukt i altertavlen, mens hovedbildet ble tatt ut og erstattet med et annet. Akkurat hvem som var avbildet på dette epitafiebildet, der en prestefamilie bevitner korsfestelsen, strides man om. Her er én versjon; her er en annen. På Vitenskapsmuseet i Trondheim finnes et epitafium med portretter av prestene Anders Mogensen, Michel Melchiorsen og Oluf Mentzen Darre.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er utvidet gjennom årene. Noe sør for kirken ligger Prestegårdslåna, som ble bygget i 1720–44 og var prestebolig til 1960. Den var en stund rivningstruet, men ble så vernet. Siden ble den pusset opp, og i dag brukes bygget som kulturhus og drives av en stiftelse. Sør for prestegårdens driftsbygning er forpakterboligen, og dagens prestebolig er i Anders Hovdens veg 2. Hovden var prest i Melhus en ti års tid før han flyttet videre til Østre Toten. Ved kirken har det vært kirkestaller og kirkestue, men de er revet.

Melhus kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden