På Vollan (gnr. 72) i Mostadmark stod en liten kirke i middelalderen. Den var viet til Maria Magdalena, og det antas at det dreide seg om en lovekirke. Like i nærheten er en kilde som kalles Mariakilden. Kilden og kirken tiltrakk seg også pilegrimer. Maria Magdalena nøt stor popularitet i middelalderens kristne Europa, og ifølge Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren spredte dette seg til Norge med tiggermunker i senmiddelalderen, skjønt kirken skal ha eksistert i høymiddelalderen (se f.eks. s. 7 i Malvik og Hommelvik menighetsblad). Områdenavnet Mostadmarka kommer nødvendigvis av Mostad, formodentlig et tapt gårdsnavn. Kirkens helgendedikasjon ble visstnok sløyfet ved reformasjonen, da helgendyrkelse ble forbudt og straffbart.
Eldste kjente omtale av kirken er i Reformatsen (1589), der det fastslås: «Wdi Mostad skall skie tieniste 4 gange om aarett.» Kirken skal ifølge Brendalsmo ha forfalt «lenge før 1654». Ved Gerhard Schønings besøk på stedet i 1775 var den kjent bare gjennom lokale tradisjoner — og tilsynelatende enkelte gjenstander. Schøning forteller: «Paa den Gaard Vollan, i Mostadmarken, holdes endnu, ved Hell. 3 Kongers Dags Tiider, 1 Gang hvert Aar, Prædikken og Altergang, meest for gamle og skrøbelige Folks Skyld. Her ere endnu et Par store gammeldags Messing-Lyse-Stager, og nogle faa Skamle tilovers, fra forige Capell.» Og videre: «Østen for benævnte Foll-Siø ligger den lille Bygd, som egentlig kaldes Mostad-Marken. Her har i fordum Dage staaet en Kirke, paa den Gaard Vollan, 1 1/2 Fiærding omtrent fra nu værende Mostad-Værk. Den har heedt St. Mari-Kirke, og hos den har været en hellig Kilde, kaldet St. Mari Kiælle, hos hvilken har ligget en stor Mængde Stave og Krykker, efter Syge, som have besøgt denne Kilde. Den er tilgroet; dog staaer endnu paa Stedet en Stang opreist.» Schøning forteller også om et kapell som ble reist for verksarbeiderne ved Mostadmark jernverk og var tilsynelatende uferdig da det ifølge Brendalsmo blåste ned i 1685. Hos Schøning heter det «…denne lille Kirke blev, for medelst Indbyggernes Uformuenhed, ei indreedet eller ret istandsat, saa den stod hen og forraadnede.» Dette må ikke forveksles med Mariakirken. En liten gåte er likevel Strinda historielags skildring (se s. 17) der det står at biskop Erik Bredal i 1654 «fikk bygd opp det nedfalne kapellet i Mostadmarka». Hvis dette virkelig dreier seg det som tidligere var kjent som Mariakirken, må det bety at den stod en stund etter dette.
Stedfestingen synes basert på nevnte tradisjoner og på tradisjonen om Bispehaugen (et gravsted) like nord for kirkestedet. Dessuten er den omtalte kilden fortsatt å se nede i skogskråningen. Ikke mye synes kjent om kirkens beskaffenhet. På det gamle kirkestedet er det oppført et minnealter under et åpent overbygg samt benker anrettet i vifteform foran med tanke på friluftsgudstjenester. Alteret (og formodentlig overbygget) er tegnet av Frida Tove Meland og oppført av Sivert Buaas. De lokale grunneierne gav området med minnesmerket til Hommelvik menighetsråd i 2013. Ifølge menighetsbladet arrangeres lysmesse på det gamle kirkestedet i desember og pilegrimsgudstjeneste i juli. Den lokale Rotary-foreningen bistår med vedlikehold.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 126–127
- Riksantikvarens Kulturminnesøk (Stort sett samme tekst)
- Oppslag på stedet
- Malvik kirkelige fellesråd
- Malvik kommune: Mariakapellet og Mariakilden (Samme tekst som hos fellesrådet)
- Mostadmark.no