Bakgrunn
Nærøy gamle kirke brant etter lynnedslag i 1847. Ruinen er siden satt i stand og har fått tak, skjønt Brendalsmo hos Riksantikvaren omtaler den som «noe vanskjøttet». Etter brannen ble det vedtatt å flytte kirkestedet fra Nærøya til Lundring på fastlandet, men sognenavnet Nærøy er beholdt.
Den første kirken på Lundring ble oppført av (eller snarere for) de private kirkeeierne, G. Sverdrup og konsul Hoe, etter en typetegning av Linstow. Det var en langkirke i tre som ble vigslet den 23. mai 1851. I 1873 fikk den tilbygget kor og sakristi(er), idet det ene av de siste ble brukt som oppgang til prekestolen. Kirken hadde rundt 300 sitteplasser. Kirkegården ble tatt i bruk samtidig med kirken.
Kirken kom på menighetens hender i 1882, og året etter ble det gitt tillatelse til å rive den og oppføre ny kirke. Denne ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Gamlekirken ble revet i 1884, og den nye stod ferdig våren 1885 og ble vigslet den 12. mai.
Kirkebygg
Lundring kirke er en langkirke i tre som i dag har 370 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Opprinnelig var det 600. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-sørvest), og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen.
Den nygotiske altertavlen har et korsfestelsesbilde som Maren Reisner Falch Sverdrup malte i 1890 i kopi etter Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken i Oslo.
Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra sørøstdelen av skipet. Kirkeleksikonet krediterer byggmester Ole Olsen Scheistrøen for stolen. Den er naturlig nok på alder med kirken, og det er også den sekskantede og kalkformede døpefonten.
Av to klokker er én støpt i 1869 ved Fabrikken ved Nidelven (kalt «Nidelvens jernstøperi» i kirkeleksikonet) og den andre i 1981 av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å ha et Torkildsen-orgel (15/II + P). Det dateres i orgelregisteret til 1970 og i kirkeleksikonet til 1969.
I bygdeboken om Nærøy fra 1914 omtales for øvrig en rekke gjenstander som skal ha blitt reddet ut av kirken på Nærøya ved brannen og overført til den første kirken på Ludring. Det dreier seg om fem bilder, et alterskap, en messehagel, en lysekrone og et dåpsfat.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne. På den andre siden av en vei (og parkeringsplass) står et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 207
- Nærøy til 1914. Soga og framsyn (2. utg.; Ungdomslaget Yggdrasil Torstad, 1984)
- Kirkesøk
- Nærøysund kirkelige fellesråd
- Wikipedia
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 160–161 (om Nærøy gamle kirke)
- Den norske kirke