Bakgrunn
Lo kirke står i dag på museum, nærmere bestemt Trøndelag folkemuseum på Sverresborg i Trondheim. Men opprinnelig stod kirken innerst i Lofjorden i Åsen, som i dag er en del av Levanger kommune. Den kan sies å ha levd et omflakkende liv.
To kirker i Åsen, sjøhus på Skatval
«Los kirkio» er omtalt i Aslak Bolts jordebok i 1432. I Reformatsen (1589) ble den omtalt som anneks til Logtun (som var hovedkirke i Frosta prestegjeld), og den hadde bare tre gudstjenester i året. Den første kirken på stedet var trolig en stavkirke, og den ble avløst av en laftet kirke (den som nå står på Sverresborg) rundt 1615. Kirken — skip med takrytter i vest og mindre kor — hadde utvendig panel, og etter noen år fikk den også våpenhus i vest. I 1670-årene ble det innredet dåpsrom til venstre innenfor inngangen. På siste halvdel av 1800-tallet ble det holdt to gudstjenester i året, vår og høst. I 1856 ble det gitt godkjenning til å rive Vang kirke i Åsen og bygge en ny kirke, og det inngikk i dette at også Lo kirke skulle rives. Kirken ble solgt, tatt ned og gjenoppført som sjøhus på Skatval i 1859. Sommeren 1911 ble sjøhuset tatt ned og lagret med tanke på senere gjenoppføring et annet sted, og i 1918 ble det besluttet å gjenoppføre kirken på Sverresborg. Den stod ferdig der i 1920.
Kirken på Sverresborg
Kirken fremstår altså som en laftet langkirke med utvendig panel. Skipet har takrytter ved mønets vestende, og koret er rett avsluttet. Vest på skipets sørvegg er et våpenhus/bislag/inngangsparti i bindingsverk. Enkelte bygningsdeler manglet for øvrig og måtte rekonstrueres. Ved gjenoppføringen var det ingen spor etter takrytteren. Denne er rekonstruert på grunnlag av informasjon fra informanter. Kirken har 70 sitteplasser.
Innvendig er laftetømmeret umalt. Koråpningen er delt i tre av to søyler, og på sidene er det lave skranker. Korgulvet er litt høyere enn skipets gulv. Prekestolens opphav er usikkert. Det antas at kirken opprinnelig hadde altertavle, men på alteret står nå et krusifiks av nyere dato. Et gammelt dørblad i kirken kan tenkes å stamme fra stavkirken. Det er galleri i vest (og altså inngangsdør i sørveggen).
Kilder og videre lesning:
- Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 268–271
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 67–68
- Wikipedia
- Trondheim byleksikon
- Trøndelag folkemuseum
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om det gamle kirkestedet