Lade kirke

Lade kyrkje
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Den lille middelalderkirken på Lade er eldste kirke i det som en gang var Strinda kommune og prestegjeld. Det ser ut til at den på et tidspunkt var områdets eneste kirke, og den var prestegjeldets hovedkirke helt til Strinda kirke ble oppført. Lade gård var i sin tid et betydelig maktsentrum, og det har vært spekulert i om Lade kirke kan ha vært fylkeskirke, uten at det er funnet dekning for det i litteraturen. Kirken var klostergods i senmiddelalderen og kom i privat eie i 1574.

Kirkebygg
Kirken antas å være påbegynt i 1130-årene og ferdig oppført omkring 1160 (ifølge Brendalsmo, mens Lademoen historielag sier rundt 1190). Kirken er i bunn og grunn romansk, men skipets vestportal har gotiske trekk. Betydelige deler av muren ble tatt ned og satt opp igjen på 1600-tallet. Da forsvant sørportalen (og nordportalen?), slik at skipet nå har portal bare i vest. Tallet 1694 er å se på kirkeveggen. Før Strinda kirke ble oppført, var det mange diskusjoner om hva man skulle gjøre med kirken på Lade, for eksempel utvide den. Ved arbeider er det funnet rester av eldre kirke(r).

Lade kirke er en langkirke av stein, med kvaderstein av grønnskifer og kleber. Koret er rett avsluttet og har sakristi på nordsiden. Takrytteren på skipet er fra 1800-tallet (byleksikonet sier ca. 1800). Våpenhuset i vest er av tre. Det bærer årstallet 1767. Kirken har ifølge menigheten 190 sitteplasser. Den har ifølge byleksikonet blitt satt i stand i 1780, 1948 og 1963, men det er grunn til å tro at dette bare er et lite utvalg, for i bygdeboken nevnes det blant annet at takrytteren (som skal være fra rundt 1800) ble forsterket i 1913.

Interiør
Inne i kirken er det galleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Kirken har faste, lukkede benker med dekorerte dører, og orgelgalleriets brystning har illustrasjoner fra Kristi lidelseshistorie. Koret har tønnehvelv.

Inventar
Den barokke altertavlen er skåret av Lars Pedersen i 1709 og regnes som hans hovedverk. Det er en etasjetavle med korsfestelsen og oppstandelsen i storfeltene (malt av Ola Seter i 1946). Tavlen skal ellers være malt av Peter Anderssøn Lillie, og det er innfelt fem alabastfriser fra 1400-tallet. Et nattverdsbilde som har vært i altertavlen, henger på veggen.

Prekestolen skal være snekret av Jens Snekker (eller «Snedicher») i 1649 og malt av Johan Contrafeier. Døpefonten sies å være fra 1961.
fra 1961. De to kirkeklokkene er fra 1884 (Lars Kuyandi) og 1946 (Olsen Nauen).

Ifølge Norsk orgelregister hadde kirken i sin tid et Rodum-orgel fra 1838, før Adolf Fosnæs bygget orgel til kirken i 1898. Dette ble i 1933 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen som ifølge Adresseavisen var modent for utskifting i 2008. I oppslaget om orglene hos menigheten sies ingenting om hvorvidt orgelet er satt i stand.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var i utgangspunktet sirkelformet. Vest for kirken står et gravkapell. Lade kirkelige aktivitetssenter er i Harald Hårfagres gate 2.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden