Hølonda kirke

Hølonda kirke

Bakgrunn
I nesten hundre år var Hølonda (tidligere Høilandet eller Hølandet) egen kommune, utskilt fra Melhus og deretter innlemmet igjen. I middelalderen var det to kirkesteder i Hølonda — ved Grøtan (eller Grøtte, gnr. 1 = 139) og Kolbrandstad (Teigen, gnr. 37 = 175) — som begge er nevnt i Olav Engelbrektssons jordebok (1533), og som begge ble nedlagt på 1600-tallet.

Første kirke på Krokstad (1681)
Det fortelles om reparasjoner og istandsettinger av de gamle stavkirkene, men det later til at de etterhvert ble ganske medtatt. I 1681 ble kirkene revet og avløst av ny kirke ved Krokstad, der det for øvrig er gravhauger fra jernalderen. Litteraturen byr på få (om noen) konkrete skildringer av denne kirken. Den brant allerede sakthansaften 1724 sammen med begge Krokstad-gårdene. Det skal ha ligget igjen spon etter en oppussing nylig, og det ble feiret bryllup i kirken den dagen. Sølvtøy og messeklær ble visstnok reddet ut av den brennende kirken, men formodentlig ikke mye mer.

Andre kirke på Krokstad (1728)
Ny kirke ble innviet i 1728. Heller ikke om denne kirkens beskaffenhet ser mye ut til å være kjent. Bedre kjent er et neveslagsmål mellom sogneprest Tarald Ross og konrektor Hans Skanke som fant sted ved innvielsen, og det ble skrevet en nidvise ved den anledning. Kirken fikk nytt tårn (takrytter?) i 1803, og taket fikk nytt tekke omkring 1840. Kirken ble imidlertid ansett å være for liten, og ny kirke ble planlagt. Innsendte tegninger kom Chr.H. Grosch i hende, og han tegnet like godt ny kirke til Hølonda. Tegningene ble godkjent ved kgl.res. av 29. august 1846. Gamlekirken stod til dagens kirke var innviet; den ble solgt på auksjon i 1849.

Dagens kirkebygg (1848)
Dagens Hølonda kirke er en laftet korskirke som ble innviet den 18. oktober 1848. Den har utvendig og innvendig panel. Kirken hadde opprinnelig gallerier i tverrarmene, men disse ble fjernet i en ombygging i 1905. Det later også til at et galleri i øst forsvant ved samme anledning, og benkene i kirkerommet ble snudd slik at alle vendte østover (som i en langkirke). Ved innvielsen hadde kirken plass til rundt 450 personer. I dag oppgir Kirkesøk antall sitteplasser til 250. Stilen er utpreget nygotikk/sveitser.

Interiør og inventar
Selve interiøret arter seg altså nokså forskjellig fra det opprinnelige. Inventargjenstandene er for en stor del de samme. Det viktigste unntaket er nok altertavlen. Til å begynne med hadde kirken et stort, men enkelt kors. I 1889 fikk den et nytt kors som var mer forseggjort og forgyllet, laget av Jens Vennagjerdet. I 1912 kom imidlertid den gamle altartavlen fra kirken fra 1728 på plass etter initiativ fra Anders Hovden. Tavlen var skåret av Erik Kolstrup og malt av Peter Petersen Bratta. Både tilblivelseshistorien og den senere endringshistorien er komplisert. Jubileumsboken forteller endel om det. Tavlen har bilder av nattverden, korsfestelsen og himmelfarten.

Prekestolen er laget av Jens Vennagjerdet og er på alder med kirken. Tidligere ble det brukt en døpefont (et svingbart stativ) av forgylt jern fra 1831 med et fat fra 1833. Dagens døpefont er fra 1948 og har et messingfat fra 1955. Et Lønseth-orgel fra 1921 ble i 1993 avløst av et orgel bygget av Franz Heissler som menigheten kjøpte fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Av dagens kirkeklokker er den største støpt av Lars Rustad i 1847, og den andre er fra 1881.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og på parkeringsplassen vest for kirken står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden