Kirkene på Hindrem

Bakgrunn, middelalderstavkirke
På Hindrem i Indre Fosen (tidligere i Leksvik kommune) stod det kirke fra middelalderen til slutten av 1800-tallet, og i dag har stedet en stavkirkekopi oppført i 2012. La oss ta en titt på kirkene som har stått her.

«Hendrems kircke» er omtalt i Reformatsen (1589). På den tiden var Leksvik og Stranda residerende kapellani under Frosta, men midt på 1600-tallet ble Leksvik utskilt ut som eget prestegjeld med Stranda (Hindrem) som anneks. Middelalderkirken antas å ha vært en stavkirke.

Trinnvis fornyelse
I en besiktigelsesrapport fra 1664 heter det seg at kirken «i sig selv [skibet] var og er liden, førend koret anno 1648 blev tilbygget, og grundvolden derunder og svillerne er skrøbelige.» Det ser altså ut til at kirken fikk nytt kor (formodentlig laftet) i 1648, mens det gamle skipet ble beholdt enn så lenge, skjønt Jens Kraft hevdet i sin tid at ny kirke ble oppført i 1616.

Muligens fikk kirken ny takrytter i 1653, for på dagens stavkirke er en vindfløy med det årstallet. Samme årstall er å finne på stoler med Frederik IIIs navn på. Det kan se ut til at takrytteren var for stor og tung for kirken. Lorentz Dietrichson siterer videre fra besiktigelsesrapporten: «…i Storm blæser hele Kirken over fra den ene Side til den anden,» og forteller at man hadde funnet det nødvendig å støtte opp kirken med skorder. Han hevder at man var redd for at spiret skulle falle ned. Vi må anta at dette ble rettet opp da kirkens skip ble nyoppført.

Tømmerkirke
Gerhard Schøning skriver i 1774: «Hinrems Annex-Kirkes Bygning, som er kun liden, med et lidet Taarn og Spiir paa, synes ogsaa af ham [pastor Iver Olufsøn i Leksvik] at være foranstaltet, ved Ao. 1665 omtrent, hvilket Aarstal staaer indbrændt paa Kirkens Vinduer.» Det ser altså ut til at skipet ble nyoppført rundt 1665. Ansvarlig for dette skal ha vært Ole Jonsen Hindrum, som sies å ha stått bak så å si alle kirkeoppføringene i Nidaros bispedømme på 1600-tallet.

Ble det nyoppførte koret beholdt? Det må vi vel i utgangspunktet anta. Og takrytteren? Den ble vel byttet ut da kirken fikk nytt skip, får vi tro. Og vindfløyen merket 1653 ble tydeligvis overført. Schøning forteller ellers at et vindu i koret bærer årstallet 1651, og en kirkeklokke har følgende inskripsjon: «Hindrums kirke Michl Kesler Gos Mich anno 1673».

Kirken ble ifølge litteraturen solgt på auksjon sammen med Leksvik kirke til Peter Høyer på vegne av Hans Christian Aalum. Hvis dette er riktig, skjedde det formodentlig tidlig på 1720-tallet, for Aalum døde allerede den 23. august 1723, knapt 21 år gammel. At skjøtet visstnok ble utstedt den 26.februar 1726, fremstår dermed som noe underlig, og en note i samme bok påpeker da også at salget skjedde i 1723. Kirketårnet (eller takrytteren) skal ha blitt fornyet i 1824. Det ser ut til at kirken etter å ha hatt flere eiere kom tilbake på kommunens hender rundt midten av 1800-tallet. Mot slutten av århundret var det behov for istandsetting av kirken, og det sies at rundt 2/3 av sognets befolkning var konsentrert rundt Vanvikan snarere enn ved Hindrem.

Kirken rives og kirkestedet flyttes
Etter en opprivende lokal strid ble det ved kgl.res. av 14. desember 1895 gitt tillatelse til å rive kirken på Hindrem og oppføre ny kirke for Stranda sogn ved Vanvikan. Siste gudstjeneste i kirken på Hindrem skal ha blitt holdt 2. juledag 1896 (skjønt menighetsbladet sier 31. oktober). Stranda kirke ble vigslet i 1897, skjønt det verserer avvikende påstander om dato: Arkivverket sier 4. mai, menighetsbladet sier 4. oktober og denne boken sier 4. november. Kirken på Hindrem ble visstnok revet i desember samme år. Materialene ble solgt til byggmester Esp og skal etter sigende ha blitt brukt til å oppføre i bygård i Rosenborggata 26 i Trondheim.

Bevarte gjenstander fra tømmerkirken
Altertavlen, prekestolen og døpefonten ble overført til Stranda kirke. Den barokke tavlen (visstnok skåret av Johan Johansen) var blitt overmalt flere ganger før den ble avdekket og malt på nytt i 1972 og fikk nye bilder i 1978. Også kirkeklokken ble overført, og i Stranda kirke er også en benkevange og dør med Frederik IIIs monogram og visstnok også deler av et korskille.

I kirkekunstsamlingen på Vitenskapsmuseet i Trondheim er det bevart en serie på 25 vinduer med glassmalerier. Nevnte vindfløy på stavkirkekopien stod for øvrig på et redskapsskur på kirkegården før den ble tatt i bruk på stavkirken.

Stavkirkekopi
Haltdalen stavkirke har vært utgangspunkt for flere stavkirkekopier i Trøndelag i nyere tid. Kirken på Hindrem er ifølge NRK et resultat av ti års forberedelse før byggingen kom i gang. Kirken ser ut til å ha blitt oppført på dugnad med Trond Staberg som byggeleder. Den ble ferdigstilt i 2012 med vigsling søndag 9. september. Stavkirken står øst for den gamle kirkegården, og nord for stavkirken står et servicebygg. Stavkirken eies av et stavkirkelag med ca. 120 andelshavere.

Ifølge bygdeboken fra 2021 har stavkirken et krusifiks i bronse laget av Ola Stavseng og to helgenfigurer (Jomfru Maria og Olav den hellige) skåret av Dagfinn Hagen. Et interiørbilde i Lokalhistoriewiki viser at stavkirken har en døpefont og noe som ser ut til å være et harmonium. Det finnes også en forseggjort dørlås.

På den gamle kirkegården er tuften etter tømmerkirken synlig.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden