Bakgrunn, bygningshistorie
Haltdalen stavkirke, som i dag står på Trøndelag folkemuseum på Sverresborg i Trondheim, var opprinnelig sognekirke i Haltdalen, der det nå står en kirke fra 1881. Kirkestedet der (ved gården Steinn, gnr. 18 eller 193) går tilbake til middelalderen, skjønt eldste kjente omtale er fra 1533. Ifølge museets nettsted antas kirken å ha blitt oppført i 1170-årene. Denne kirken var ifølge Lorentz Dietrichson opprinnelig uten vestportal, men både skipet og koret hadde sørportal. I 1604 ble kirken (dekor)malt innvendig. Kirken ble utvidet i 1704 ved at den fikk et nytt tømret skip, mens tidligere skip og kor ble henholdsvis kor og sakristi (som for Ålen kirke). Ved samme anledning skal den ha blitt flyttet noen hundre meter. På siste halvdel av 1700-tallet ble kirken tegnet av Gerhard Schøning, og den er også avbildet like før den ble tatt ned.
Mot slutten var stavkirken (og de andre kirkene i området) eid av Røros kobberverk. På 1800-tallet var det diskusjoner om vedlikehold (eller manglende sådant) og hvem som skulle gjøre hva, hvorvidt kommunen skulle overta osv. I 1862 ble stavkirken beskrevet som «liden og brøstfeldig». I 1879 gikk kommunen med på å overta kirken slik den var, sammen med vedlikeholdsplikten, mot å få 2800 kroner. Samtidig vedtok kommunestyret å bygge ny kirke. Denne stod klar i 1881. Stavkirken ble ribbet for inventar (sendt til Oldsaksamlingen i Trondheim, ifølge «Haltdalen og haltdalingen»; formodentlig menes Vitenskapsmuseet) før den ble tatt ned og gjennoppført i Trondheim, i første omgang i Vitenskapsselskapets hage på Kalvskinnet. I 1937 ble den så flyttet til Sverresborg. Etter krigsutbruddet ble den tatt ned igjen og så gjenoppført i slutten av 1940-årene.
Kirkebygget på Sverresborg
Det som er gjenoppført, er altså stavkirken slik den var før utvidelsen, med det som etter utvidelsen ble kor og sakristi. Vestveggen manglet etter utvidelsen og måtte rekonstrueres, mens vestportalen ble hentet fra Ålen stavkirke. Dette er blant våre enkleste stavkirker, og den har ikke noe hevet midtrom eller takkaskader à la Borgund og Heddal. Men kanskje viser den mer typisk hvordan stavkirker flest var i middelalderen, og det er laget flere stavkirkekopier i nyere tid basert på Haltdalen.
Interiør og inventar
Innvendig fremstår kirken i dag som nokså ribbet (se f.eks. Lokalhistoriewiki), men den har altså hatt de inventargjenstandene man forventer i en etterreformatorisk kirke. Boken «Haltdalen og haltdalingen» avbilder både altertavlen, prekestolen og et røkelseskar. Dessuten skal det såkalte Olavsfrontalet som det finnes en kopi av i Nidarosdomen, visstnok stamme fra Haltdalen.
Kilder og videre lesning:
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 312–315
- Kunsthistorie.com (problemer med nettsted)
- Trøndelag folkemuseum
- Jens Halstein Nygård: Haltdalen og Haltdalingen 1 (Bygdeboknemnda for Haltdalen, 1949), s. 316–351
- Stavkirkeprogrammet 2001–2015 – Hva har skjedd så langt? (Riksantikvaren, 2008)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 258
