Haltdalen kirke

Haltdalen kirke

Bakgrunn
Haltdalen utgjorde tidligere en egen kommune som opprinnelig ble kalt Holtålen, og som fikk fradelt Singsås i 1841 og Ålen i 1855. I 1972 ble området så slått sammen med Ålen igjen, og kommunenavnet ble endret til det gamle «Holtålen» etter at «Haltdalen» hadde vært brukt om delområdet siden 1937. Dermed kan det neppe komme som noen overraskelse at Holtålen/Haltdalen har vært eget prestegjeld der Haltdalen kirke var hovedkirke, mens Singsås og Ålen var annekser. Røros (opprinnelig i Ålen sogn) ble fradelt som eget prestgjeld i 1662, og senere ble Singsås overført til Støren prestegjeld etter først å ha avgitt områder til Budal sogn.

Stavkirken
Kirkestedet (ved gården Steinn, gnr. 18 eller 193) går tilbake til middelalderen, skjønt eldste kjente omtale er fra 1533. Her stod den stavkirken som nå er å finne på Trøndelag folkemuseumSverresborg i Trondheim. Ifølge museets nettsted antas kirken å ha blitt oppført i 1170-årene. Denne kirken var ifølge Lorentz Dietrichson opprinnelig uten vestportal, men både skipet og koret hadde sørportal. I 1604 ble kirken (dekor)malt innvendig. Kirken ble utvidet i 1704 ved at den fikk et nytt tømret skip, mens tidligere skip og kor ble henholdsvis kor og sakristi (som for Ålen kirke). Ved samme anledning skal den ha blitt flyttet noen hundre meter. På siste halvdel av 1700-tallet ble kirken tegnet av Gerhard Schøning, og den er også avbildet like før den ble tatt ned.

Mot slutten var stavkirken (og de andre kirkene i området) eid av Røros kobberverk. På 1800-tallet var det diskusjoner om vedlikehold (eller manglende sådant) og hvem som skulle gjøre hva, hvorvidt kommunen skulle overta osv. I 1862 ble den beskrevet som «liden og brøstfeldig». I 1879 gikk kommunen med på å overta kirken slik den var, sammen med vedlikeholdsplikten mot å få 2800 kroner. Samtidig vedtok kommunestyret å bygge ny kirke. Stavkirken ble ribbet for inventar (sendt til Oldsaksamlingen i Trondheim, ifølge «Haltdalen og haltdalingen»; formodentlig menes Vitenskapsmuseet) før den ble tatt ned og gjennoppført i Trondheim, i første omgang i Vitenskapsselskapets hage. Da kirken ble tatt ned i Haltdalen, fant man spor på hjørnestolpene etter tidligere svalgang, og kirken skal ha spor som viser at den var tatt ned og flyttet også en gang tidligere. En tradisjon i Haltdalen vil ha det til at kirken tidligerte har stått et godt stykke lenger opp i åsen (nord for jernbanelinjen), men dette er ikke bekreftet med funn på stedet. Ved gjenoppføringen i Trondheim ble kirkebygget supplert med deler fra Ålen stavkirke.

Haltdalen kirker
Gammel og ny kirke side om side, før stavkirken flyttes til Trondheim. Foto: Marcus W. Noodt, fra NTNUs nettsted.

Dagens kirke
Det antas at dagens Haltdalen kirke ble tegnet av Johan Peter Digre, som også tegnet Ålen og Singsås kirker. Det er en laftet langkirke med rundt 300 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Koråpningen er tredelt. Kirken har orgelgalleri i vest.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt (ifølge kirkeleksikonet) av en Ekrum i kopi etter Guido Reni. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Ifølge kirkeleksikonet er de to klokkene fra 1750 og 1839. Orgelet sies å være på alder med kirken, bygget av Claus Jensen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nokså langt nord på kirkegården. Middelalderstavkirken stod på den kirkegårdsparsellen som er sør for Aunvegen. På nordsiden av veien, på et eget lite innmuret område, er en ny stavkirkekopi — Haltdalen nye stavkirke, om man vil. Prestegården ligger vest for kirken. Den enda eldre prestegården, Gammelgården, ligger sør for Aunvegen og vest for den gamle kirkegården.

Haltdalen kirkegård
På denne kirkegårdsparsellen stod stavkirken i sin tid.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden