Halsa kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Halsa har hatt kirke siden middelalderen og var tidligere anneks til Stangvik, men ble i 1876 hovedkirke i eget prestegjeld med Tustna som anneks. «Haulsyniar kirkiu» er omtalt ca. 1303. En beskrivelse fra midten av 1600-tallet kan tolkes som at en langkirke i stavverk var blitt utvidet med tverrarmer i tømmer, og kirken hadde takrytter over koret. Denne kirken brant ned etter et lynnedslag den 9. september 1724.

Kirkebygg
Dagens kirke står trolig på samme tuft, og den ble innviet i 1725 og godkjent av biskopen den 5. august 1725 (10. søndag etter trinitatis). Den var imidlertid ikke helt ferdig innredet, og ved et ettersyn i 1731 manglet den fortsatt bordkledning og maling.

Halsa kirke er en laftet korskirke med takrytter over krysset og med våpenhus i vest og sakristi i øst. Kirken har stående panel utvendig. Den var i privat eie frem til 1860, og vedlikeholdet har variert endel. Kirken var rødmalt omkring 1860 og ble hvitmalt i 1863. I 1917 var den i dårlig stand, og det var ønske om ny kirke blant flere. Olaf Nordhagen og Nils Ryjord fikk i oppgave å vurdere kirkens tilstand, og det munnet ut i en større restaurering ledet av Domenico Erdmann og Ola Seter der man blant annet fjernet overmaling og fant tilbake gammel dekor. Arbeidet ble fullført i 1921. Senere er det utført reparasjoner flere ganger. Kirken fikk dåpssakristi i 1957 og bårehus i 1967 (forlenget i 1997).

Interiør og inventar
Inne i kirken er laftetømmeret synlig, men malt. Det er orgelgalleri i vest og gallerier også i nordre og søndre korsarm. Koret er i østre korsarm, med gitter som korskille på hver side av midtgangen. På korbjelken står en kalvariegruppe. Korgulvet er hevet et trinn over gulvet i resten av kirkerommet. Det er faste kirkebenker med dører som kan lukkes.

Altertavlen skal være skåret av Peder Knudsen Kjørsvik og staffert av Eggert Munch i 1725, skjønt maleriene antas å være av eldre dato og tavlen bærer tallet 1732. Vi gjenkjenner nattverden og korsfestelsen blant bildene. Bildet over er vanskelig å tyde ut fra fotografier, men kan det dreie seg om himmelfarten. På hver side av bildene er utskårne figurer, og på venstresiden ser vi Moses og Aron. På høyre side ses Jesus og Johannes.

Prekestolen antas å være malt av Ole J. Kaldset i 1751. Den ble overmalt ensfarget brun i 1870, men fargene ble avdekket under restaureringen i 1921. Stolen har evangelistbilder. På grunnlag av rester av en himling funnet på loftet tegnet Ola Seter en ny. Denne ble snekret av Olaf Romfo og malt av Seter.

Døpefonten ble gitt til kirken i 1724. I kirken er en rekke gamle minnetavler. Kirkeklokken skal (ifølge kirkeleksikonet) være støpt av Hans Oluf Sundt i 1843. Kirkens første orgel ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1921. Dagens orgel ble bygget av Marcussen & Søn i 1986, men det gamle prospektet er beholdt.

Kirkegård og omngivelser

Kirken er mer eller mindre omgitt av kirkegården. Bårehuset står øst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden