Grøtan eller Grøtte (gnr. 1 = 139) i Hølonda hadde kirke i middelalderen. Det antas at det dreide seg om en stavkirke. Dette kan nok antas på generelt grunnlag, og jubileumsboken om Hølonda kirke viser til vedlikeholdsarbeider omtalt i regnskapene fra 1649–51 som forfatteren mener bare kan utføres på en stavkirke. Det skal være rester av kirketuft litt nedenfor gården, og kirkegårdsmuren er visstnok stedvis synlig i form av store steiner.
«Grøte kirke paa Høland» er omtalt i Olav Engelbrektssons jordebok (1533). Kirken kan imidlertid ha vært en god del eldre, for et prosesjonskrusifiks datert til 1250–1280 har muligens hørt hjemme i kirken. Riksantikvarens Jan Brendalsmo omtaler riktignok det samme krusifikset også i forbindelse med stavkirken på Kolbrandstad, så man vet formodentlig ikke sikkert hvilken kirke det har tilhørt. Reformatsen (1589) slår fast at «Grøtte ligger fra h:k 2 mijl vdi wester», og opplyser at 22 bønder (altså 22 gårder) sogner til kirken.
Hos Gerhard Schøning (1775) heter det: «Paa Gaarden Grøtte, beliggende paa Hølandet, 2 Miile fra Melhus mod S. V., har tilforn staaet en Kirke, hvilken omtrent for 120 Aar siden, eller ved Anno 1655, afbrændte ved Lynild, da Guds-Tienesten blev siden en Tiid lang, holdt i en Stue paa benævnte Gaard, som endnu staaer der.» Mot dette hevder nevnte jubileumsbok at det var gården som brant, ikke kirken. Det skal ikke finnes brannspor på kirketomten, og brann er ikke nevnt i kirkeregnskapene. Gården brant på nytt i 1933.
Boken siterer utdrag fra regnskaper i 1640- og 1650-årene som dokumenterer reparasjoner på Grøtan-kirken (samt inventarlister). Likevel skal den etterhvert ha blitt medtatt. Det kan se ut til at man ikke anså seg på ha råd til å holde seg med to kirker i Hølonda, og i 1681 ble kirkevirksomheten konsentrert til Krokstad, mens de to gamle stavkirkene ble revet.
Gjenstander fra kirken
Det finnes enkelte inventarrester fra kirken på Grøtte, og den som vil lete seg fram til slike, kan for eksempel ta utgangspunkt i en inventarliste som er gjengitt i jubileumsboken. Her følger noen eksempler. Et par brudestoler fra 1500-tallet er å finne i dagens kirke, dit de kom i 1877. Et par lysestaker var innom Flå kirke før de kom til Hølonda kirke i 1960. Av klokkene havnet én i Flå kirke, én i Melhus kirke (og kom tilbake til Hølonda i 1728). Nevnte bok omtaler også rester av en stokk-kiste som skal befinne seg på Trøndelag folkemuseum på Sverresborg. En skjoldformet blikkplate fra kirken skal ha forsvunnet da gården brant i 1933. På det gamle kirkestedet ble det satt opp en minnestein i 1934. Der skal det tidligere ha stått en vindfløy fra kirken.
Kilder og videre lesning:
- Olav Harald Langås og Signe Jorunn Skjegstad Aal: Kirkene på Hølonda. Hølonda kirke 150 år 1998 (Hølonda menighetsråd, 1998), særlig s. 16ff.
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 102
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag