Gevik kirke var forgjengeren til dagens Ekne kirke. Gårdsnavnet skrives også Jevik eller Jevika (gnr. 162), og vi befinner oss i den delen av Levanger kommune som tidligere var Skogn kommune. Ekne-bygda ligger et stykke vest for Skogn tettsted.
Her var det kirke i middelalderen. Den er omtalt som Gywick og Gyuick kirke i Olav Engelbrektssons jordebok (1533). Reformatsen (1589) omtaler «Echnes kircke» som anneks til Alstadhaug, og det fremgår at det skal holdes gudstjenester to helligdager etter hverandre og den tredje i Levanger kirke. Det kan se ut til at middelalderkirken var en trekirke, og det vil i praksis si en stavkirke.
Utpå 1600-tallet stod kirken til nedfalls, og den var trolig i minste laget, for folketallet hadde økt med bl.a. smeltehytte på nabogården og kobberverk på Ytterøy. Ny trekirke ble oppført i 1652. Ifølge jubileumsboken om Ekne kirke var grunnflaten på 128 kvadratmeter fordelt på skip, kor og våpenhus. Våpenhuset i bindingsverk kom til i 1672, men ellers omtaler ikke boken byggeprinsipp eksplisitt. Det oppstod problemer med tårnet, som ikke tålte vekten av klokkene. Under en storm vinteren 1689 falt tårnet delvis ned. Fra 1690 og til ca. 1760 hang kirkeklokkene i et eget klokkehus. Kirken ble tilsynelatende satt i stand, og i 1700 ble den rødbredt.
I 1704 fikk kirken ny alteravle skåret av Lars Pedersen. De tre bildene viser (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og himmelporten. Ifølge jubileumsbooken ble tavlen endret nokså hardhendt i 1834 og 1865. Tavlen er senere restaurert eller rekonstruert, og resultatet brukes i dagens kirke.
Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1720-årene. Den fikk en ny klokke i 1743. Denne og en klokke støpt ved Trolla Brug i 1866 er begge overført til dagens kirke. Bygdefolket kjøpte tilbake kirken i 1782, og det ble konstatert at vedlikeholdet hadde vært dårlig. Kirken ble etterhvert restaurert og utvidet. Med folkeøkningen på 1800-tallet ble den likevel for liten, og rundt 1870 begynte man å diskutere ny kirke. I 1890 ble arbeidet konkret med komiténedsettelse, og siste gudstjeneste i kirken ble holdt på bededagen i 1892. Høsten 1892 ble kirken revet. Det ble ved den anledning skrevet et par sanger.
Oppdraget med å bygge ny kirke gikk til O.M. Günther. I utgangspunktet var det meningen at brukbare materialer skulle gjenbrukes, men det fortelles at mye av materialene fra gamlekirken ble brukt ved en skole som byggmesteren oppførte på den tiden. Ny Ekne kirke oppført på Ner-Falstad (gnr. 153) en kilometer eller to unna ble vigslet den 27. juni 1893. Den gamle kirkegården ligger der imidlertid fortsatt og holdes i hevd. På kirkegården står et klokketårn som første gang ble brukt i 1923.
En rekke andre gjenstander fra de tidligere kirkene er omtalt i jubileumsboken. Blant disse er et krusifiks skåret i eik i 1642. Dette stod først på alteret. Etter at kirken fikk altertavle, hang det på korbuen til ca. 1860. Senere ble det tatt vare på og så sendt til Vitenskapsmuseet i 1901. Kirken hadde fått orgel i 1862. Dette ble bygget av Johan Cornelius Isachen, og avtalen krevde at orgelbyggeren også var organist og stilte med belgtreder. Det er ikke kjent hvor dette orgelet tok veien etter at den siste kirken på Gevik ble revet.
Kilder og videre lesning:
- Harald Dalen m.fl.: Ekne kirke 100 år 1893–1993 (Ekne sogneråd, 1993)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 75–76
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Ekneinfo.com
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag