Bakgrunn, tidligere kirke
Viknas eldste kirkested er på Garstad. Garstad kirke kalles iblant Vikna kirke. Sognet heter Vikna og omfatter også Rørvik kirke.
I Reformatsen (1589) sies det om Nærøy prestegjeld: «Der vdi ere 4 kircker och skall bygges den femte till paa Vecten. […] Wectens kircke bliffuer liggendis fra h:k: ij wegsøø vdi norduest.» 30 bønder (altså 30 gårder) sies å ville sogne til kirken, som ble vigslet den 1. november 1592, altså allehelgensdag.
Dette var en trekirke, men jubileumsboken har ikke mye å fortelle om kirkens beskaffenhet. Den siterer imidlertid et par inventarlister og forteller litt om kirkens eiendommer. Kirken gikk som andre kirker på auksjon i 1720-årene og var deretter i varierende privat eie. I 1853–54 ble det arbeidet for at kommunen skulle kjøpe tilbake kirken, men den 20. januar 1854 brant kirken etter lynnedslag. Kommunen kjøpte kirketomten og rettighetene, og det ble vedtatt å oppføre ny kirke.
Kirkebygg
Ved planleggingen av ny kirke ble det lagt til grunn et behov for 4–500 sitteplasser. Tegninger til ny kirke ble godkjent i mai 1855, og kirken ble vigslet den 4. juli året etter. Den hadde opprinnelig 450 sitteplasser, men i dag opererer Kirkesøk med 320. Garstad kirke er en laftet langkirke med tårn i vest-sørvest. Koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Kiken ble restaurert i 1896–97 etter planer av Ole Scheistrøen (Kulturminnebilder har enkelte tegninger fra den gang). Noe mer omfattende var en restaurering i 1950-årene, i forkant av hundreårsjubileet, med nyinnvielse 16. mai 1954. Planene ved sistnevnte anledning ble utarbeidet av Arne Sørvig, som i enkelte oppslag krediteres som arkitekt for kirken, noe som er litt misvisende. Ved sistnevnte anledning ble tårnet bygget om, og det kan se ut til at vinduene ble endret. (Slik så kirken ut i 1927.) Det ble også gjort om på interiøret, inkludert koret.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen (1856) står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Døpefonten (1954) har blanding av ifrkantform og åttekantform.
Altertavlen har et bilde av Jesu dåp malt av Martin Sverdrup i 1890-årene i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken i Oslo. På nordveggen i koret er en minnetavle fra 1914 med navnene til en rekke viknaværinger som gav en minnegave til kirken.
Kirken har ifølge orgelregisteret et seks stemmers Torkildsen–orgel fra 1935. Kirkeklokken ble støpt ved Baklandets Støberi & Mek. Verksted i 1908.
Kirkegård
Ifølge Kulturminnesøk er kirkegården ved kirken pløyd opp, men det står igjen et minnesmerke over fiskere omkommet på havet og en minnebauta for Ola Skavhaug. Gravlunden som brukes, er noen hundre meter lenger nordvest langs Garstadveien.
Kilder og videre lesning:
- Reidar Prestvik: Garstad kirkested 1592–1992. Kirke og kristenliv i 400 år (Vikna menighetsråd, 1992)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 209
- Wikipedia
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Nærøysund kirkelige fellesråd
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag