Bakgrunn
Frostas gamle hovedkirke på Logtun var i minste laget på midten av 1800-tallet. En stund pågikk forhandlinger med kirkeeier Georg Coldevin, og kirken ble kjøpt av kommunen i 1857. Det ble så diskutert om kirken skulle utvides eller ny kirke oppføres, og det siste ble vedtatt. Ved folkeavstemning i 1860 ble det besluttet å oppføre den nye kirken ved Presthus (gnr. 77), et par kilometer nordøst for det gamle kirkestedet. Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 29. desember 1862. Tegningene som ble brukt i den forbindelse, var de samme som for Nes kirke i Hallingdal, utarbeidet av Georg Bull, med noen få endringer. Grunnmuren ble reist sommeren 1864, og sommeren etter ble tømmeret bearbeidet, og byggearbeidet tok til under ledelse av Erik Nonstadplass. Kirken ble vigslet av biskop Grimelund den 24. oktober 1866.
Kirkebygg
Frosta kirke er en laftet korskirke med vesttårn (strengt tatt i sørvest) og med polygonalt avsluttet kor. Det er sakristi på nordsiden i hjørnet mellom koret og tverrskipet. Kirken har ifølge Kirkesøk 670 sitteplasser. Opprinnelig var det 850. Kirken er utpreget nygotisk i stil.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen og gallerier også i tverrarmene. Koret er i østre (eller nordøstre) korsarm, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i resten av kirkerommet. I begynnelsen var det flattelgjede laftetømmeret synlig i kirkerommet. I 1900–02 fikk kirken innvendig panel som ble malt. I 1925 fikk vinduet i korets fondvegg glassmaleri som viser Jesu dåp. Koråpningen ble gjort tredelt med rundbuer. Over buene var to flyvende engler som holdt et kristusmonogram. Til hundreårsjubileet ble dette fjernet på Riksantikvarens initiativ og interiøret tilbakeført mot det opprinnelige, men beholdt panelet.
I begynnelsen stod det et stort trekors på alteret. Jubileumsheftet sier ingenting om det krusifikset som står på alteret i dag. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Den er påmalt evangelistbilder. Jubileumsheftet forteller at det i begynnelsen ble brukt et dåpsfat som lå i en metallring festet til veggen, slik det ble gjort i en rekke kirker. Kirken skal ha fått en døpestol av den utvandrede frostingen Ole Nilsen ca. 1882. Hvorvidt denne er identisk med dagens døpefont, er uklart for undertegnede.
En storklokke støpt av Arnt P. Hedemark i 1790 er overført fra Logtun kirke, og to småklokker fra Logtun ble i 1965 omstøpt til én av Lars Rustad. Et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1906 (ifølge Norsk orgelregister; jubileumsheftet sier 1908) ble i 1956 byttet ut med et Steinmeyer-orgel (21/II+P).
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården.
Kilder og videre lesning:
- Audun Risan: Frosta kirke 125 år 1866–1991 (Frosta menighetsråd, 1991)
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 233
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag