På Foss Negarden (gnr./bnr. 222/1) i Horg (nå Melhus kommune) stod det en kirke i middelalderen. Den stod et godt stykke lenger sør enn dagens kirkested. I jubileumsboken om dagens kirke spekuleres det i om kirken kan ha blitt tatt av flom etter jordraset i 1345, for det finnes en tradisjon om at en midlertidig kirke ble oppført i trygg avstand fra Gaula. Kirken var anneks til Støren.
Eldste omtale av «Ffossze k.» er i Olav Engelbrektssons jordebok i 1533, men fra kirken er det bevart en kristusfigur fra 1100-tallet, og en bronsespenne funnet på stedet er vurdert å være fra 1200- eller 1300-tallet. Reformatsen (1589) fastslår: «Fosz ligger fra h:k: 3 fierding vdi nordost», for så å fortelle at 14 bønder sogner til kirken og betaler landskyld for å holde prest. De har også vedlikeholdsplikt «och skall holde alle kirckerne med vin och brød.»
Undersøkt litteratur sier intet om kirkens beskaffenhet, men en inventarliste er ført i kirkestolen i 1649. Siste skriftlige omtale av kirken skal så være i forbindelse med regnskaper fra 1663. I 1665 ble det fattet vedtak om ny kirke på Horg, ikke langt øst for Grinde kirke, som også ble nedlagt. Siste gudstjeneste på Foss ble visstnok holdt i 1666, og Horg-kirken ble vigslet i februar 1670. Foss-kirken ble formodentlig revet omkring denne tiden.
Det later ikke til at kirketuften er påvist, men i 1981–82 kom skjelettrester opp i dagen ved arbeider med E6, som går like forbi stedet. En minnebauta og et informasjonsskilt er satt opp der man antar at det gamle kirkestedet var.
Kilder og videre lesning:
- Ola Storhaugen: Horg kirke 100 år i 1993 (Horg menighet, 1993), særlig s. 19ff.
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 111–112
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag