Bakgrunn
Hovedkirken i Fosnes prestegjeld stod fra gammelt av på det som nå kalles Fosnes gamle kirkegård, ved Fosnes (gnr. 43), nordøst på øya Jøa. Kirkegården er fortsatt i bruk og har et gravkapell, men etter at den fjerde kirken brant i 1896, ble kirkestedet flyttet til Dun, sentralt på øya, der ny kirke stod klar i 1900. La oss se litt på kirkene som stod på Fosnes.
Fosnes 1
«Ffostnes prestegeld» er nevnt i Olav Engelbrektssøns jordebok i 1533. Prestegjeldet omfattet det som nå er Namsos og Flatanger kommuner, og Namsos fikk bystatus først i 1845. Middelalderkirken var ifølge Wiki Strinda en langkirke i tømmer, uten at det fremgår hva dette bygger på. Det foreligger motstridende påstander om kirkens endelikt: Ifølge Wiki Strinda brant den ned ca. 1560, og ny kirke stod klar i 1566. Det er uklart hva dette bygger på, og Kulturminnesøk daterer bygg nr. 2 til 1600-tallet. Av Reformatsen (1589) fremgår det at 34 gårder sognet til kirken, og prestegården (Fosnes gård) omtales.
Fosnes 2
Mens Wiki Strinda daterer kirke nr. 2 til 1566, har Riksantikvaren ved Jan Brendalsmo en annen versjon: I 1750 ble kirken sagt å være «en Træbygning, rød anstrøgen, Steentag: Spitz Taarn Tjærebred…» Kirken hadde skriftehus (sakristi) nord for koret, og noe av inventaret beskrives. Dette tas til inntekt for at kirken som stod der da, var en liten tømmerkirke fra 1600-tallet. Det sies ellers at prestegården «besides och bruges aff Pastor». Brendalsmo mener at det tyder på at gården var mensalgods og ble omgjort til prestbol i senmiddelalderen. Denne kirken brant og ble erstattet med en ny kirke i 1770.
Fosnes 3
Om kirken fra 1770 synes ikke mye kjent. Gerhard Schøning (1774) nevner Fosnes prestegjeld og ramser opp dets annekskirker, for så å si: «Nærøens Giæld, til hvilket Hoved-Kirken paa Fosnæs, uden Tvivl haver henhørt…» En slik tilhørighet må i så fall ha ligget et stykke tilbake i tid. Schøning sier ellers: «Fosnæs Giæld bestaaer, deels af 3 store Øer, foruden mangfoldige mindre, deels af Fast-Land. Bemeldte Øer ere, den nordeste Gøa eller Jøa, nordest paa hvilken Prestegaarden Fosnæs, og Hoved-Kirken ligger…»
Fosnes prestegård ble for øvrig solgt ved kgl.res. av 17.5.1848, og Vik kapellangård på Otterøya ble prestegård. Vik ble hovedkirke i prestegjeldet ved kgl.res. av 6.4.1859. (Prestegjeldet ble ellers delt ved at Flatanger ble utskilt.) Fosnes kirke brant i 1871, tilsynelatende etter lynnedslag.
Fosnes 4
Fosnes’ fjerde kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført ca.1872. Det var en tømret langkirke, men heller ikke denne synes det å foreligge mye informasjon om. Den ble truffet av lynet og brant i 1896.
I etterkant av brannen oppstod en diskusjon om kirkestedets plassering, og i 1898 ble det besluttet å flytte kirkestedet til Dun, der ny kirke altså kunne tas i bruk i 1900. Denne brant i 1944, og enda ny kirke ble tatt i bruk i 1949.
I dag
Den gamle kirkegården er fortsatt i bruk, og ifølge Wikipedia og Wiki Strinda blir det feiret olsokgudstjeneste der hvert år. Gravkapellet skal ha 45 sitteplasser og er ifølge Wikipedia oppført i 1926. På kirkegården står ellers en bautastein til minne om kirkene som stod der.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 145–146
- Wiki Strinda (Samme tekst med noen tillegg)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag
- Wikipedia