Bakgrunn
Flå i Melhus var egen kommune fra 1880 til 1964. Navnet ser ut til å stamme fra gården der kirken stod i middelalderen. Den kalles i dag Kirkflå eller Kirkeflå (gnr. 2 eller 119) og ligger omtrent 2 1/2 km nordøst for dagens kirkested på Ler (gnr. 18 eller 135). Det vil si: Ifølge jubileumsboken skal det ha vært et kirkested før dette igjen — ukjent akkurat hvor — men det antas at denne kirken ble tatt av en stor flom i 1345. Ved den anledning kom først et leirskred som demmet opp Gauldalen ved Kvasshylla/Kvasillan (like nedenfor Støren). Et stort område over rasstedet ble oversvømt, og da demningen brast, ble området nedenfor oversvømt, bygninger ble ødelagt og mange mennesker (visstnok rundt 500) og dyr omkom. Denne kirken antas å ha vært en stavkirke.
På Flå har det stått to kirker, hvorav den eldste altså fra middelalderen. Eldste bevarte skriftlige vitnesbyrd er fra 1432, da den hadde en skyldpart til erkebispesetet. Det finnes en beskrivelse fra 1665 som gjør det klart at det dreide seg om en stavkirke, og den var blitt skadet i et uvær. Ny tømmerkirke ble oppført etterpå — kanskje på siste halvdel av 1660-tallet, kanskje i 1686. Denne ble av Gerhard Schøning beskrevet som «en liden Træe-Bygning, med et lidet Spir paa». Det er mulig at det var problemer med denne kirken fra tidlig av, for allerede i 1713 sies det i en besiktigelsesrapport at «kirken staar paa et farligt sted, saa det er høist fornødent at faa den flyttet». Det skulle ta noen år, men i 1779 kom kirken på menighetens hender etter å ha vært i privat eie, og i 1791 ble det gitt tillatelse til å flytte kirkestedet til et bedre egnet og mer sentralt sted. På det gamle kirkestedet er det flere ganger funnet skjelettrester ved pløying og dessuten rester av taktegl og flere gravsteiner, hvorav én fra 1764.
Dagens kirkebygg
Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 12. juli 1793. Byggmester for kirken på Ler var Lars Kristoffersen Kirkflå, og kirken ble innviet av biskopen første søndag i advent 1794. Det er en laftet kirke med våpenhus i vest, takrytter nær skipets vestgavl og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 150 (mot ca. 200 i 1888). Jubileumsboken gjengir en tegning fra 1826 som viser hvordan kirkens eksteriør opprinnelig så ut. Den største endringen ser ut til å være at kirken fikk ny og lavere takrytter i 1874. På første halvdel av 1900-tallet ble bislaget på utsiden av våpenhuset byttet ut, og skipets langvegger fikk et ekstra vindu. Kirken var gulmalt fra 1930 til 1938. Rullestolrampen foran inngangen kom nok til nærmere vår tid.
Interiør og inventar
Interiøret ble omfattende endret i perioden 1885–1932. I dag har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Over korbjelken er et krusifiks.
I ganske mange år hadde kirken et kors ved alteret. Først i 1905 fikk den en egentlig altertavle. Bildet ble malt av Christen Brun, som imidlertid døde i løpet av oppdraget, og det ble fullført av Karl Uchermann. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne. Det er malt etter et alterbilde av Bernhard Plockhorst som er å finne i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Motivet kalles iblant «Kristus og den synkende Peter» (tysk tittel: «Christus und Petrus auf dem Meere»). Selve tavlen (rammen) ble byttet ut i 1938, da en ny tavle ble skåret av Ola Kjøsen etter tegninger av arkitekt Roar Tønseth og malt av Sigvart Engan. Ofte siteres det fra Matt 14, 30 («Herre, frels mig») under dette motivet, men i dagens tavle er det ikke noe slikt sitat. (Den tidligere tavlen er avbildet i jubileumsboken.)
Prekestolen og døpefonten er begge åttekantet. Stolen er på alder med kirken og har apostel- og evangelisbilder. Den var blitt byttet ut ved en restaurering i 1885, men kom på plass igjen i 1930-årene. Det er mulig at et bilde ble fjernet ved sistnevnte anledning.
Da gamlekirken i Hølonda (på Grøtte) ble nedlagt, overtok Flå den ene kirkeklokken derfra. Det er mulig at denne ble brukt til 1821, da kirken fikk ny klokke. Det ble nytt klokkeskifte i 1840 og så i 1861, da dagens klokke ble støpt ved Trolla Brug. Kirken har også hatt flere orgler. Dagens orgel ser imidlertid ut til å komme fra Ryde og Berg. Det har 16 stemmer og ble bygget i 2004.
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og det finnes også et kirkegårdsstykke på den andre siden av Framgardsvegen.
Kilder og videre lesning:
- Endre Hugdal: Flå kirke 200 år 1794–1994 (Flå menighetsråd, 1994)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 236
- Kirkesøk
- Rennebu kirkelige fellesråd (Side tatt av nettet)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 100–101
- Riksantikvarens Kulturminnesøk (Om nåværende kirkested)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk (Om tidligere kirkested)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag