Egge kirke

Egge kirke
Foto: © Sofie Railo. Brukt med tillatelse.

Bakgrunn, tidligere kirker
Dagens kirke på Egge er den tredje eller fjerde i rekken. Den første var trolig en stavkirke eller stolpekirke som er omtalt på 1500-tallet, og som kan stamme fra tidlig middelalder. Muligens var den høgendekirke. Koret i denne kirken var ifølge vitnemål mørkt og trangt, og kirken ble sagt å være for liten for den allmuen som søkte til den. Ved en synfaring i 1661 ble kirken sagt å være brøstfeldig.

I 1676 ble det bygget ny kirke der gamlekirkens skip ble kor i den nye tømmerkirken, mens det opprinnelige koret ble skriftehus. Det ble bygget nytt langskip samt tverrskip. Denne kirken var altså en korskirke, noe som ikke er spesielt vanlig i Trøndelag. Byggingen ble ledet av stiftskriver Anders Christophersen og sogneprest Peder Borch, og kirken ble innviet av biskop Erik Pontoppidan d.e. Den 11. august 1765 ble kirken truffet av lynet og brant ned (ifølge boken om kirken, mens enkelte andre kilder sier 18. august).

Ny kirke stod ferdig ca. 1767 (årstallet er ikke dokumentert med sikkerhet). Dette var en laftet langkirke med utvendig panel som var hvitmalt. Den fikk altertavle gitt av Thomas Lyng (sønn av kirkeeier Rasmus Lyng) og frue i 1771, en tavle som fortsatt er i dagens kirke. Dåpsfat og alterstaker ble overtatt fra korskirken, men ellers kom inventaret til etterhvert. Kirken fikk en liten klokke i 1769 og en større (støpt av Arent Hedemark i Trondheim) i 1788.

Så verserer det forskjellige versjoner av historien: I en bok om kirken (samt hos kommunen) sies det at kirken fra 1767 ble sterkt utvidet i 1870, idet tømmeret ble skjøtet på i alle vegger (også i bredden?) og tårn bygget fra grunnen av. Andre kilder (Steinkjerleksikonet, fellesrådet) sier at gamlekirken ble revet og ny kirke oppført. Enten det var utvidelse eller nybygging, var byggmesteren bak arbeidet Rasmus Mentsen Overrein.

Dagens kirke
Egge kirke er en enkel, laftet langkirke. Vinduene er i umiskjennelig sveitserstil, mens søylene i kirkerommet bringer tankene hen på empire. Disse gjør kirken nærmest treskipet. Øst for skipet er et smalere og lavere, rett avsluttet kor, og i korets forlengelse et forholdsvis langt sakristi. Vesttårnet er ca. 30 meter høyt. Kirken har ifølge fellesrådet rundt 300 sitteplasser.

Kirken ble kjøpt av Egge kommune i 1902 og restaurert i 1903. Ved den anledning ble altertavlen fra 1771 restaurert av Einar Øfsti og montert i kirken, idet to malerier i tavlen ble byttet ut med malerier av Øfsti. Det ene (av korsfestelsen) ser ut til å være byttet ut igjen og plassert i dåpssakristiet. I 1932 ble det iverksatt en større restaurering med ombygging innvendig etter planer av John Tverdahl, og også siden er det utført diverse restaurerings-. eller oppussingsarbeid.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Altertavlen er nevnt. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken, altså fra 1870. De tre kirkeklokkene er fra 1936 og ble støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi. Giverens navn, Jeanette Schultz ved Egge gård, er inngravert i dem. Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Jørgensen-orgel fra 1952.

I 2005 var det problemer med takstein som raste fra kirken. Dette er formodentlig rettet opp.

Det er kirkegård her på begge sider av Eggevegen, og like ved siden av er Egge gård (omtalt i Steinkjerleksikonet og hos kommunen), Egge museum og flere felt med gravhauger fra jernladeren. Det er i det hele tatt et område rikt på historie.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden