Bakgrunn
«By» i navnet Byneset er et gårdsnavn. Først i 1964 ble Byneset kommune slått sammen med Trondheim. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, og prestegjeldet omfattet i sin tid også Buvik og Børsa på den andre siden av Gaulosen.
Kirkebygg
Den kirken vi kjenner, står på grunn fra gården Steine (gnr. 24 eller 241). Den ble i sin tid viet til erkeengelen Mikael (samt, ifølge et diplom i Diplomatarium Norvegicum, Peter, men det skal visstnok ha vært en misforståelse). Kirken antas å ha blitt oppført omtrent i tidsrommet 1140–1180, og vi har å gjøre med en romansk langkirke i stein. Takrytteren er fra 1700-tallet (ifølge «Kirker i Norge», mens Kunsthistorie.com sier ca. 1650). Koret er rett avsluttet og nesten kvadratisk. Kirken er nokså høyreist med bratt tak, slik trønderkirker gjerne er. Et annet trøndersk trekk er at skipet har portaler i nord, vest og sør. Det er våpenhus i vest og sakristi (i tre) sør for koret. Kirken ble for øvrig omfattende restaurert i 1959–77 ved Wilhelm Swensen og Gunnar Sandvik. Kirkesøk oppgir antall sitteplasser til 150.
Interiør
Innvendig er ikke minst kalkmaleriene på veggene påfallende. Disse er fra ca. 1600 eller like før, og ble avdekket i 1964–70. På skipets nordvegg finner vi den nesten tre meter høye «Syndemannen», der de syv dødssynder er illustrert med slanger som vokser ut fra steder på kroppen som forbindes med syndene. På skipets østvegg er en dommedagsfremstilling. Korbuen ble utvidet noe på 1600-tallet. Ellers er et påfallende katolsk trekk alternisjene på hver side av korbuen. Skal vi gjette på at det ene alteret var viet til jomfru Maria og det andre til Mikael, kirkens skytshelgen?
Inventar
Inventaret er etterreformatorisk. Altertavlen er en etasjetavle i bruskbarokk. Ifølge bygdeboken for Byneset viser regnskaper at de to nederste etasjene er skåret i 1652 av Johan Bildsnider, mens de øverste delene er fra perioden 1701–51. Ifølge «Kirker i Norge» har en annen Johan med tilnavnet/yrkestittelen Contrafeier stått for malingen. Tavlen har bilder, figurer, søyler, medaljonger med sponsornavn osv. I det midtre storfeltet er to bilder knyttet til korsfestelsen: fra Jesus spikres på korset, og mens han henger på det. På sidene er det figurer av Moses og Johannes døperen. Over korsfestelsen ses oppstandelsen og himmelfarten.
.jpg){kind=link}
Prekestolen er ifølge bygdeboken fra «samme tid», det vil si omkring 1652, og «Kirker i Norge» kan tolkes slik at Johan Bildsnider har skåret også den. Den har evangelistfigurer, slik prekestoler gjerne har. Den enkle døpefonten skal være fra 1868. Av de to kirkeklokkene er én fra 1634 og én fra 1794, sistnevnte kreditert Arent Hedemark i kirkeleksikonet (men også Lars Rustad, hvilket ikke stemmer tidsmessig).
Ifølge Norsk orgelregister bygget Adolf Fosnæs orgel til kirken i 1896, og dette ble så avløst av et orgel fra Brødrene Torkildsen i 1937 og deretter et fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1974.
Det finnes dessuten inventargjenstander fra kirken i Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordøst for kirken er minnelunder (både anonym og navnet).
Kilder og videre lesning:
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 206–209
- Maurits Fugelsøy: Byneset 1 (Byneset bygdeboksnemnd, 1963), særlig s. 107–128 (I samme bok omtales tradisjoner om andre kirker i området)
- Helge Solberg (red.): Arkitektur i 1000 år: En arkitekturguide for Trondheim (Trondhjems arkitektforening, 1999), s. 37
- Kunsthistorie.com
- Trondheim byleksikon, s. 122–123
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 259
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 11–12
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag