Buvik kirke

Buvik kirke

Bakgrunn
Alle de tre kirkestedene i Skaun kommune har røtter tilbake til middelalderen. Buvik og Børsa tilhørte Byneset prestegjeld etter reformasjonen, mens Skaun hørte til Orkdal. Børsa prestegjeld (med Skaun som anneks) ble dannet i 1814, og i 1965 ble Buvik overført dit fra Byneset.

Tidligere kirker
Middelalderkirken skal ha stått drøyt hundre meter sørøst for nåværende kirke, på grunn fra gården Presthus (gnr. 14). Den ser ut til å ha vært oppført som høgendekirke. En tømmerkirke ble oppført samme sted rundt 1658. Denne ble nesten tatt av et leirras i juni 1728, og løpet av få dager etterpå ble inventaret reddet ut, og kirken ble tatt ned. Året etter ble den satt opp igjen på Kjerkhaugen ved Husby (gnr. 10), nordøst for dagens kirke. Gerhard Schøning besøkte stedet i 1774 og sier i sin skildring blant annet at kirken var uten tårn. I 1803 var kirken, som var i privat eie, i så dårlig stand at kirkeeieren måtte love biskopen å bygge ny kirke når tidene ble bedre. Det drøyde til noen år etter napoleonskrigene. Noe inventar fra de gamle kirkene er tatt vare på (se bok om kirken), men det meste er gått tapt etter å ha vært

Dagens kirke
Dagens Buvik kirke ble oppført ved byggmester Johan Nordset i 1818–19, men ble vigslet først i september 1823, da inventaret var på plass. Den da nesten tredve år gamle Klæbu kirke stod modell, men det finnes avvikende detaljer. Vi har altså å gjøre med en laftet kirke med langstrakt åttekantform. I øst er et sakristipåbygg fra 1978. Klokkehus og tårnhette er fra 1861 etter et lynnedslag. Kirken har vinduer i to etasjer, og de har blitt utvidet i forhold til det opprinnelige. Antall sitteplasser er 250.

Interiør
Det mest slående med interiøret er nok at kirken har prekestolalter, som var vanlig i åttekantkirker på overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Fire marmorerte søyler av lange, kraftige stokker holder formodentlig takrytteren oppe. Rundt kirkerommet går grunne gallerier (men deler ble utvidet i forbindelse med orgelmontering i 1901). Under galleriet er noen lukkede kirkebenker.

Inventar
Det har vært litt frem og tilbake med prekestolalteret, men i dag brukes ifølge fellesrådet en kateterlignende prekestol som kan flyttes frem i kirkerommet. Altertavlen er altså under prekestolen i prekestolalteret. Den hadde opprinnelig et bilde og visstnok en henvisning til Matt 11, 28. I dag brukes et krusifiks som antas å være fra middelalderen, og på sidene av prekestolalteret er figurer av Maria og Johannes. Døpefonten er fra 1934 og ble gitt av Randi H. Engen, som utvandret til USA. Klokkene ringes med tau som henger ned i kirkerommet. Den ene klokken er støpt av Lars Rustad i 1886, den andre av Olsen Nauen i 1968.

Kirken har hatt flere orgler. Et lite Fosnæs-orgel fra 1901 ble i 1955 avløst av et hammondorgel, men det gamle prospektet ble beholdt. I 1991 overtok kirken et Br. Torkildsen-orgel fra Klæbu kirke (opprinnelig fra 1939), men det fortelles i boken om kirken at dette er en midlertidig løsning, og at man har hammondorgelet som reserveløsning. I 2004 fikk kirken et nytt orgel bygget av svenske Grönlund.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegåreden, og på nordsiden er en parkeringsplass og et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden