Bakgrunn
Bratsberg i Trondheim har hatt kirke siden middelalderen. Det opprinnelige kirkestedet var ved Bratsberg-gårdene, som har gitt navn til kirken og bygda. Dette er halvannen kilometer sørvest for nåværende kirke. Kirken var i sin tid anneks til Lade kirke, som per 1589 var hovedkirke i Strinda prestegjeld. Senere fulgte Bratsberg med over i Tempe prestegjeld. Det antas at den første kirken var en stavkirke. Den ble avløst av en laftet Y-kirke i 1663. I 1845 ble det besluttet at det ikke var verdt å vedlikeholde Y-kirken, og kirkestedet ble ansett å være usentralt og ble flyttet til Kvål (gnr. 121), der det fortsatt er. Det er funnet skjeletter og trekister på det gamle kirkestedet samt gravhauger fra jernalderen.
Kirkebygg
Bratsberg kirke ble oppført av byggmester Ole Henriksen etter typetegninger av H.D.F. Linstow og innviet den 4. desember 1850. Det er en laftet korskirke med tårn i vest og rett avsluttet kor i østre korsarm. Kirken har stående panel utvendig og innvendig. Den ble påbygget i 1905 og restaurert i 1972 og 2016. Antall sitteplasser oppgis til 220 på Kirkesøk (mot 450 i kirkeleksikonet fra 1993).
Interiør og inventar
Innvendig har kirken søylebårne gallerier i tre korsarmer. Koret fremstår som et slags podium som ikke riktig fyller opp hele østre korsarm.
Prekestolen er i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Den er på alder med kirken. Altertavlen har tre bilder. Det store bildet i midten viser himmelfarten, og på sidene ser vi Moses med lovtalene og Johannes på Patmos. Disse bildene ble malt av Eilert Balle Lund da kirken var ny. Ifølge kirkeleksikonet skal det i kirken også finnes trerelieffer av Knut Skinnarland fra 1962 som forestiller kvinnene ved graven, nattverden og Jesus i bønn i Getsemane. Trondheim byleksikon og Wiki Strinda forklarer at det dreier seg om en altertavle som avløste Balle Lunds. Bildet hos Kirkesøk viser imidlertid at Balle Lunds bilder dominerer på fondveggen mens de nevnte relieffene er av mindre format og står som en billedfrise bakerst på alteret. Over dem er et kors som delvis står i veien for oppstandelsesbildet.
Døpefonten sies å være laget av Johs. Flatjord. Kirkens to klokker er støpt i 1850 (Lars Rustad) og 1989. Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913. Dette ble i 2008 rapportert å være suboptimalt, men reparerbart. Undertegnede kjenner ikke til hva som eventuelt er gjort med orgelet siden.
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som ifølge Wiki Stranda er på 6 dekar. På kirkegården står en støpul. Det er kirkekontorer vest for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Trondheim byleksikon (1996), s. 98
- Wiki Strinda
- Strinda historielag
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 262
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 7–8
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om nåværende kirkested
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om det opprinnelige kirkestedet
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag fylke