Alstadhaug kirke

Bakgrunn
Skogns hovedkirke har stått ved Alstadhaug (ikke å forveksle med Alstahaug på Helgelandskysten) siden middelalderen. Kirken var i sin tid fylkeskirke for Skøynafylke, og den var viet til sankt Peter («ecclesie beati Petri de Oluirshaug»). Eldste kjente skriftlige omtale av «ecclesie de Aluishaug» er fra 1280, men det antas at kirken ble oppført i perioden 1130/1140 til 1170 (ifølge Jan Brendalsmo; jubileumsboken tidfester til ti år senere). Wikipedia daterer tømmer i taket til 1166–67 uten å oppgi kilde. Kirken kan ha hatt forgjengere, uten at dette synes ikke arkeologisk påvist. I alle fall finnes det gamle gravhauger i området rundt kirken, som formodentlig var et sentralt samlingssted også i førkristen tid.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i stein med 300 sitteplasser. Stilmessig er kirken fra overgangen mellom romansk og gotisk byggeskikk, og de forskjellige delene har forskjellig alder. Nevnte datering gjelder skipet og den rektangulære delen av koret. Ifølge Brendalsmo hadde kirken trolig et vesttårn i begynnelsen, men dette ble revet og steinene brukt til å bygge en oktogonal apside i korets østre forlengelse (samt et par støttemurer). Brendalsmo daterer dette til ca. 1200 og jubileumsboken til ca. 1250. Hvelvingen i apsiden er i alle fall gotisk. Videre daterer boken et sakristi på nordsiden av koret til ca. 1500, funthuset (dåpsrommet) i vest til ca. 1640 og våpenhuset i sørvest til ca. 1700. Takrytteren er fra 1788. Skipet måler 20 m x 12,5 m utvendig, og koret måler 8 m x 8 m. Skipet har i tillegg til vestportal portaler også i nord og sør. Sørportalen (inne i våpenhuset) har chevronbord i buen oventil, og lignet i så måte på en portal i gamle Levanger kirke (revet 1868). Skipets vestportal ble ødelagt i 1868, da den ble erstattet med en fem meter bred bueåpning. Funthuset i vest er nå integrert i kirken med benker, slik at det funksjonsmessig kan betraktes som en del av skipet.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri vest i det egentlige skipet. Koret (unntatt oktogonen) har tønnehvelv og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korbuen ble utvidet i 1703, men etter det klarte ikke murverket å bære korbueveggen, og det ble satt opp rundstokker for å ta av for vekten. Ved en restaurering i 1946–54 ble det oppdaget alternisjer på hver side av koråpningen. Disse er nå åpnet opp. Ved samme anledning ble kalkmalerier på veggene avdekket. Apsisbuen er spissbuet, i motsetning til koråpningen mot skipet.

Prekestolen er i skipets nordøstre hjørne. Den stod tidligere i korbuens høyrekant (i sør), som vi ser av et Wilse-bilde fra 1927; galleriene på samme bilde er siden fjernet. Stolen er ifølge jubileusmboken fra 1980 satt sammen av deler av to forskjellige stoler, hvorav den eldste er meget gammel, hvilket ser ut til å bety 1626. Flere kunstnere har utført treskjæringsarbeid. To navn nevnes: Johan Bilthugger og Helge Bilthugger. Stolen skal være malt av Johan Kontrafeier i 1655.

Altertavlen ble skåret av Johan Bilthugger i 1649 og er hans eldste kjente arbeid. Den ble malt av Johan Kontrafeier i 1655. Den ble overmalt av Erik Walne i 1850 og restaurert av Ola Seter i 1949–50. Den barokke tavlen har et kjent billedskjema med korsfestelsen og oppstandelsen i midtfeltene. Tavlen har en rekke utskårne figurer, deriblant Moses og Johannes Døperen på hver side av korsfestelsesbildet, evangelistene Matteus og Johannes på hver side av oppstandelsesbildet og evangelistene Lukas og Markus over dette igjen. Mellom dem stiger Gud fader opp av en sky, og øverst er en kristusfigur.

Kirkeleksikonet daterer døpefonten til 1651. Kirken sies å ha et 20 stemmers Torkildsen-orgel fra 1976 (et inntrykk som bekreftes av orgelregisteret). Det skal finnes tre kirkeklokker, datert til ca. 1300 og 1581. Nevnte bok omtaler også andre inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt sør på den relativt store kirkegården. Prestegården ligger på den andre siden (dvs. østsiden) av Alstadhaugvegen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden