Åsen kirke

Bakgrunn
Åsen i Levanger hadde to kirkesteder i middelalderen: Vang og Lo. De var annekser til Frosta — eller snarere til forgjengeren Logtun. Det oppstod etterhvert diskusjoner om å samle de to kirkestedene på et mer sentralt sted i bygda, eller teknisk sett å flytte kirkestedet for Vang annekskirke og nedlegge det for Lo kapell. Byggesøknad ble sendt inn i 1855. Tegningene ble ikke godtatt, men departementet besørget tegninger utarbeidet av Christian H. Grosch uten utgifter for kommunen, og i 1856 ble det ved kgl.res. gitt tillatelse til å oppføre ny kirke på Vedul eller Vedølan vestre (gnr. 44 = 212). Gårdbruker J.Chr. Bye hadde tilsyn med byggingen, ifølge jubileumsboken, og det var pga. materialmangel noe gjenbruk av materialer fra gamlekirken. Den nye kirken ble vigslet den 5. desember 1858, men kirken var ikke helt ferdig før i 1860.

Grosch-kirken
Grosch-kirken er skildret mer inngående i Wikipedia. Det var en laftekirke, og etter bilder å dømme en langkirke. (I Wikipedia-oppslaget omtales den som en mellomting mellom langkirke og korskirke. Det skyldes formodentlig møbleringen, med enkelte benker vinkelrett på lengdeaksen.) Kirken hadde vesttårn, og koret var rett avsluttet. Innvendig var det sakristier (prestesakristi i nord, dåpssaksristi i sør) i samme bygningsdel som koret, adskilt fra dette med en hvit skillevegg som gikk halvveis opp. Altså ingen elegant løsning. På alteret stod et malt kors. Én klokke var nyinnkjøpt; to var overført fra Vang-kirken, men bare den minste av disse ble brukt, siden den største ikke passet inn tonemessig.

Restaurering ble diskutert i 1900, men det dro ut i tid. I 1902 var det imidlertid snakk om å ta ned sidegallerier, omordne koret og panele og male kirken innvendig. Den 1. desember ble det vedtatt å sette i gang med arbeidet, men på julenatten slo lynet ned i tårnet, og kirken brant ned med alt inventar. Det ble raskt besluttet å bygge ny kirke på samme sted.

Dagens kirke
Dagens Åsen kirke ble tegnet av byggmester Ole Andreas Røising, og byggmester for anledningen var Gunerius Rabben fra Ørland. Kirken ble vigslet den 31. august 1904. Det dreier seg om en langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk) 400 sitteplasser. Kirken har vesttårn flankert av noe som kan tenkes å være trappehus. Koret er rett avsluttet. Sakristiet nord for koret ser ut til å være opprinnelig. I 1960 kom det til et sakristibygg i korets forlengelse med bårerom i kjelleren.

Rundt 1930 var det ønske om restaurering, men arkitekt Roar Tønseths planer ble ansett å være for kostbare. Nye planer ble omsatt i arbeid i 1939. I forlengelsen av femtiårsjubileet (og frem mot en bispevisitas i 1956) ble interiørfargene justert med John Tverdahl som konsulent.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen har en slags spissbueform. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Stolen og døpefonten er åttekantet.

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt av Gabriel Kielland i 1904, og motivet kalles gjerne «Den rike unge mann». Under bildet er en henvisning til Matt. 19, 22–23, men selve teksten der er ikke gjengitt. Den lyder: «Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik. Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.»

Jubileumsboken og Norsk orgelregister er enige om at kirken har et Brødrene Torkildsen-orgel fra 1904 som opprinnelig hadde 7 stemmer (én manual og pedal), men ble utvidet i 1921 og 1923 til 14 stemmer (2 manualer/pedal). Kirkeleksikonet daterer derimot orgelet til 1960, men på hvilket grunnlag? De to klokkene er på alder med kirken, støpt i Trondheim.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står lengst øst på kirkegården, ikke langt fra dens sørøstre hjørne. Kirkegården er stort sett omgitt av jorder, med en vei på nordsiden. Nord for veien er det parkeringsplass og menighetshus. Vest for dette stod tidligere en kirkestue som var flyttet fra Vang, men den ble revet i 1931. Det her også vært staller på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden