Bakgrunn
Tiller sør for Trondheim by var i sin tid egen kommune før denne ble slått sammen med (blant annet) Trondheim i 1964. Tiller har hatt kirke siden middelalderen. Akkurat hvor mange av dem det har vært, er usikkert, men det er minst fem.
Tiller 1 (til 1665)
I middelalderen ble det oppført en kirke ved gården Bystu Tiller (gnr. 63 = gnr. 239). Stedet som er avmerket på Riksantikvarens kart, er like på sørsiden av fylkesvei 901. Det gamle gårdstunet er borte, og på stedet er det i dag en grop etter at det ble tatt ut sand på 1950-tallet. Det antas at den første kirken som stod her, var en stavkirke. Tillernavnet er nevnt på 1200-tallet, og kirken er omtalt i Olav Engelbrketsons jordebok på 1530-tallet. Kirken ble avløst av en ny kirke i 1665.
Tiller 2 (1665–1801)
Kirken fra 1665 var en tømmerkirke, trolig en langkirke. Den skal ha fått vinduer i 1669, så kanskje tok det en stund å få den ferdig. Prekestolen og korskillet ble staffert i 1686, og i 1688 fikk kirken et tilbygg med våpenhus i vest. Ifølge et kart fra 1690 hadde kirken takrytter midt på skipet. På 1700-tallet hadde kirken fortsatt ikke sakristi, noe biskopen påla menigheten å bygge. I 1798 fremgikk det imidlertid at kirken var utjenlig til bruk, og det ble søkt om hjelp til å bygge ny.
Tiller 3 (1801–16)
Ny kirke ble oppført rundt 100 meter nord for den gamle og vigslet av biskop Schønheyder i 1801, skjønt regnskapene ble ikke sluttført før i 1802, og det ble utført malerarbeider i kirken i 1803. Dette var også en tømmerkirke, visstnok med et høyt tårn og tekket med stein. Den var visstnok nokså lik Klæbu kirke, altså åttekantet. Kirken ble ikke gammel: Allerede på kvelden den 7. mars 1816 ble den tatt av et jordskred og forsvant. Raset tok også 15 menneskeliv samt en rekke dyr og forårsaket store materielle skader i området.
Tiller 4 (1820–1900)
Byggetillatelse forelå allerede samme år, men det tok litt tid å gjennomføre. Det ble også diskutert å flytte kirken til Sjetnegårdene, der den nå står. Kirken ble oppført på et lite platå nordvest for Bystu Tiller, et par hundre meter vest for tidligere kirkesteder, og vigslet den 29. september 1820. Den var da ikke helt ferdig. Den ble malt utvendig i 1825, og altertavlen, som er snekret av Halvor Søbstad, ble malt i 1831. Også dette var en åttekantet tømmerkirke. I 1894 ble det besluttet å flytte kirkestedet til Sjetne, ca. 2 km nordvest for det gamle kirkestedet. Det oppstod strid om dette, men den ikke svært gamle kirken ble solgt til nedriving, som ble gjennomført i 1900.
Tiller 5 (1901)
Dagens Tiller kirke er oppført av byggmester Johan Kunig og ble vigslet den 4. januar 1901. Det er en laftet langkirke med ca. 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn omgitt av små utbygg, og det rett avsluttede koret i øst er omgitt av sakristier. Kirken er senere restaurert i 1946–47. (Det er mulig at den fikk nåværende eksteriørfarger da, for på et eldre bilde har den mørkere staffering.) Den 9. september 2001 brant kirken, trolig etter å ha blitt påtent, og ble sterkt skadet. I begynnelsen ble det reist tvil om selve bygget kunne reddes, men det skjedde åpenbart, for allerede året etter åpnet kirken igjen etter å ha blitt satt i stand. Muligens er de små tilbyggene på hver side av tårnet fra den anledning. Verdifulle inventargjenstander ble for øvrig reddet ut av den brennende kirken.
Interiør og inventar
Kirken har panel utvendig og innvendig. Innvendig har den orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet et par lave trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret.
Alterbildet ble skadet i brannen, og det sies å ha blitt gjenskapt (det vil vel si malt på nytt) på Maihaugen. Det opprinnelige bildet ble malt av Andreas Vogelsang Dircks og kopien av Bjørn Erik Kampen. Bildet viser Kristus vendt mot menigheten, med tekst under hentet fra Matt 11, 28.
Orgelet (som ifølge kirkeleksikonet var fra 1961) tålte brannen dårlig. Det fikk vannskader, og i 2008 ble det meldt at et kororgel var innkjøpt i påvente av finansiering av nytt orgel, uten at dette var en tilfredsstillende løsning. Etter en lengre anbudsprosess kom nytt orgel fra Ryde og Berg på plass i 2019.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står fritt på toppen av et slakt høydedrag med god utsikt omkring, litt øst for boligfeltet. Kirkegården er relativt stor (21,5 da, ifølge byleksikonet) og ordnet systematisk i felt. Ned skråningen vest for kirken er nye arealer klargjort. Dermed vil kirken forbli godt synlig uansett hva som måtte skje av utbygging i områdene rundt. Kirkegården betjener også Kolstad.
Kilder og videre lesning:
- Arne Skjånes (red.): Tiller sokn. En kort historikk ved kirkejubileet 4. jan. 1951 (2. utgave; Tiller historielag, 2000)
- Trondheim byleksikon, s. 529–530
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 257
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 9–10
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om dagens kirkested
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om middelalderkirkestedet
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag