Ibestad kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Ibestad har hatt kirke siden middelalderen, og kirkestedet er på Øvre Ibestad (prestegården, gnr. 90), i den nordlige delen av kommunesenteret Hamnvik. Kirkemessig var Ibestad en del av Trondenes prestegjeld før det ble utskilt som eget prestegjeld ved vedtak av 28.12.1731. Da Ibestad formannsskapsdistrikt ble opprettet i 1837, omfattet dette også områder som nå utgjør Bardu, Salangen, Lavangen og Gratangen kommuner samt en del av Skånland (fra 2020 del av Tjeldsund).

Det antas at middelalderkirken ble oppført rundt 1150–1250. Eldste omtale av «Jwarstada kirkiu» er fra 1370-årene. Kirken er omtalt som «Astefiord [kircke]» i Reformatsen (1589) og var da altså anneks til Trondenes. Dette var en langkirke i stein der kor og skip var i samme bygningsdel, med et korskille i tre. Skipet hadde portaler i vest og sør. Kirken var 18,7 meter lang og 12,4 meter bred. På 1600-tallet hadde kirken takrytter på mønet i vest og våpenhus ved begge inngangene. Da biskop Frederik Nannestad (omtalt som Peder i litteraturen, men det må da være feil) visiterte kirken et par ganger i 1750-årene, skrev han: «Den er den norderste Steen Kirke som findes i den gandske bebodde Verden, en meget fast og sterk Bygning.» Rundt 1779 sørget prost Michael Heggelund Kildal for at det ble oppført tilbygg for kor og sakristi i øst. Gamlekirken ble etterhvert for liten for et stort sogn, selv etter at andre kirker ble oppført rundt omkring. Den ble revet i 1879 eller 1880 før dagens steinkirke ble oppført samme sted.

Slik skal kirkens interiør ha sett ut, ifølge et rekonstruksjonsbilde gjengitt i jubileumsboken for dagens kirke. Kanskje finnes det ikke autentiske bilder av det, og trolig er lite bevart. Byggmesteren for dagens kirke hadde rett til treverket i gamlekirken, og det ble trolig solgt på auksjon.

Inventargjenstander fra kirken er (eller har vært) å finne her og der. Kirken fikk nytt alterbilde i 1842, et korsfestelsesbilde malt av Hans Leganger Reusch. Da nykirken fikk nytt alterbilde i 1881, fant korsfestelsesbildet veien til Salangen kirke. Det ble reddet ut av den brennende kirken i 1978. Etterpå har det fått ny omramming og brukes fortsatt som alterbilde. Det er kjent at en prekestol fra 1731 ble kjøpt av en skolebestyrer som gav den bort som lekestue. Alterskranken skal ha vært i bruk i tingstuen i Hamnvik mens den fungerte som interimskirke i byggeperioden. Døpefonten i tre (fra ca. 1750) ble satt i sakristiet i nykirken og stod der til 1967 da den ble tatt i bruk igjen.

Av førreformatoriske inventargjenstander kan nevnes en rekke skulpturer som befinner seg i Tromsø museum:

  • Maria med barnet. Selve mariafiguren er et norsk arbeid i alabast fra 1300-tallet; kronen og barnet er av eik og skal stamme fra Lübeck.
  • Sta. Katarina (engelsk, fra 1400-tallet)
  • Sta. Anna med Maria og barnet (eik, fra Lübeck, ca. 1490)
  • Biskop (eik, fra Lübeck, ca. 1490)
  • Geistlig person (eik)

Dagens kirkebygg
Kirken ble tegnet av byggmester J.A. Johansen, og de omarbeidede planene ble godkjent i slutten av 1879. Offisielt ifølge herredsstyreprotokollen ble grunnstein nedlagt den 27. april 1880, men ifølge jubileumsboken ble den fysiske handlingen gjennomført året etter, den 14. mai 1881. Kirken ble vigslet den 17. oktober samme år.

Ibestad kirke er en langkirke i stein med vesttårn, rektangulært skip, rett avsluttet kor og polygonalt avsluttet sakristi i øst. Orienteringen er egentlig fra vest-nordvest til øst-sørøst. Skip og kor har saltak, mens taket på sakristidelen er valmet. Det er et lite inngangsparti (våpenhus) på hver av skipets langsider. Kirken ble omfattende restaurert utvendig og innvendig i 1967 etter planer av Rolf Harlew Jenssen. Opprinnelig antall sitteplasser skal ha vært rundt 900. Kirkeleksikonet opererer med 650 og Wikipedia med 500. Dette skal være et resultat av at deler av at kirkerommet ble omgjort til smårom for andre formål (ved arkitekt Gunnar Lund) i 1976.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest og gallerier også langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det trehvite panelet på veggene stammer fra restaureringen i 1967. Ved den anledning ble det ellers funnet deler av et gammelt gravmonument med solkors under kirkegulvet.

Den nygotiske altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1881. Teksten under bildet lyder (som i Bragernes-kirken): «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25) Den åttekantede prekestolen står i koråpningens høyre (søndre) kant og har oppgang fra koret. Den er på alder med kirken. Det er også en marmordøpefont. Denne oppbevares fortsattt i kirken, men i 1967 ble altså døpefonten i tre fra 1700-tallet tatt i bruk igjen.

Opprinnelig ble (ifølge orgelregisteret) Brantzeg-orgelet fra gamlekirken overført. I 1903 fikk kirken et 20 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette ble i 1978 ombygget og utvidet av Vestlandske orgelverksted til 28 stemmer. Klokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt i 1881 (O. Olsen & Søn) og 1891 (Trondhjems Mekaniske Værksted). En berømt inventargjenstand i kirken er for øvrig den såkalte prestens dostol, med hull med plass til bøtte, slik at presten skulle slippe å gå på utedo når det var uvær. En rekke andre inventargjenstander er omtalt i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på vestsiden av Bygdaveien. Området umiddelbart rundt kirken er parkmessig behandlet. Det er tre kirkegårdsteiger i relativt kort avstand øst (her og her) og sør for kirken.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden