Bakgrunn
Mot slutten av 1700-tallet skrantet det for Vinjes gamle stavkirke (fra 1100-tallet?), og oppdraget med å tegne og bygge ny kirke gikk i 1795 til den allsidige byggmesteren og kunstneren Jarand Rønjom fra Åmotsdal. Han hadde kort tid i forveien oppført ny kirke i hjembygda. Vinje kirke ble innviet i 1796, et årstall som er å finne igjen på vindfløyen.
Kirkebygg
Som de andre Rønjom-kirkene er det en laftet korskirke, men den skiller seg ut med sin karakteristiske fargesetting og ikke minst kvadersteinsimitasjonen på hjørnene, som kan bringe tankene hen på en fint utsmykket fele. Kirken har rundt 225 sitteplasser. Den har takrytter over krysset, og det utvendige panelet er litt ujevnt og gir kirken et kledelig rustikt preg. Kirken har vært malt om. Den var opprinnelig rød, så hvit fra 1890-tallet til 1964, da den ble rødmalt igjen (skjønt mange ville nok si at fargen er rosaaktig). Taket var opprinnelig sponkledd.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken søylebårne gallerier i tre korsarmer, mens prekestolalteret tar opp hele den østre korsarmen og gir kirkerommet T-form. Den empirepregede alterveggen minner om Åmotsdal kirke, men resten av kirkerommet er radikalt annerledes. Det var blitt malt med eiketresådring i 1888, men i 1931 fant Finn Krafft tilbake til alterveggens opprinnelige farger, og året etter sørget han sammen med Henrik Sørensen for at vegger, tak, galleribrystninger og benker ble malt i livlige farger som var radikalt forskjellige fra noe som hadde vært sett i kirken før. Sørensen malte også altertavlen ved den anledning, og for øvrig bidro mange til utsmykkingen, deriblant Erik Werenskiold, Nanna Kiønig og Thure Holm, Sveinung Fetveit og Olav Kringlegarden.
Altertavlen har — typisk nok for Henrik Sørensen — en nordisk kristusskikkelse med Vinje-landskap i bakgrunnen. Kristusskikkelsen gir livets krone til en kvinne, en mann og et barn kledd i telemarksdrakter, og bildet tituleres gjerne «Kristi hjemkomst til Vinje». Det kan se ut til at prekestolen over alterbildet fortsatt er i bruk. Døpefonten av tre har kvadratisk grunnflate og et kjegleformet lokk. Orgelet har ti stemmer og ble bygget av Marcussen & Søn i 1988. Kirken har to klokker, men støperi og alder er ikke oppgitt i undersøkte kilder.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på en høyde med flott utsikt, og kirkegården er ganske kupert og strekker seg ned til E134. Det ble innredet bårerom under kirken i slutten av 1960-årene. Prestegården ligger på nedsiden av europaveien.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 116–119
- Knut Nordstoga: Vinje kyrkje og dei som hev gjort tenesta der i åri 1796–1976 (Vinje, 1976; ISBN 82-72290-01-4)
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 176–177
- Arne Vinje: Kult og kyrkje. Soga om Vinje kyrkje og staden der ho stend (Kyrkja i Vinje, 1996; ISBN 82-993973-0-8)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 485
- Kirkesøk